Regulering
Har du en eiendom du ønsker å utvikle? For de aller fleste utbyggingsprosjekter er det krav om at det skal foreligge en detaljreguleringsplan. Her finner du informasjon om hvordan slike planer utarbeides i Nannestad kommune.
Reguleringsplankart
Foto: Nannestad kommune
Hva er kommunal planlegging?
Planlegging er å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker. Hvor skal vi bo, jobbe, handle og bruke fritiden, og hvor jernbane, veier og sykkelstier skal bygges. Hvordan skal vi legge til rette for framtidig næringsutvikling og se på nye muligheter, samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet og kulturmiljøet.
Planene beskriver også hvordan vi skal ta vare på jordbruksarealer, natur og friluftsområder, også for framtidige generasjoner og hvordan vi skal hindre at miljøet blir ødelagt.
Ved siden av budsjettet er planlegging etter plan- og bygningsloven kanskje ettw av de viktigste redskapene som kommunen har for å bestemme hvordan lokalsamfunnene skal se ut i framtida.
Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel.
Plan- og bygningsloven har bestemmelser om hvordan planer skal være i forhold til innhold, prosess, opplegg for medvirkning og avklaring av konflikter og uenighet i planlegging.
Hva er en arealplan?
En arealplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillatelse. Arealplanen består av plankart og planbestemmelser. Det finnes ulike typer arealplaner. Eiendommen din kan være berør av flere.
Plankartet viser hva som kan bygges hvor, og dette vises med arealformål. Gult på plankartet betyr boligformål, som betyr at det kan bygges boliger. Lilla er næringforsmål. Innenfor formålene skilles det også mellom framtidig og nåværende, og dette vises med lys og mørk farte. Lysegul vil si nåværende boligformål, og mørkegul er framtidig boligformål.
Bestemmelsene knytter regler til egenskapene man ser på plankartet. Bestemmelsene definerer nærmere hvordan områdene skal brukes, hva som er lov å bygge, og hva som skal bevares. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man får lov til å bygge. Dette kalles rekkefølgekrav.
Plankart og bestemmelser er rettslig bindende for arealbruken i området, men en arealplan består sjeldent av disse dokumentene alene.
Planbeskrivelse brukes til å beskrive valgene som er tatt i planleggingen, samt føringene som er lagt til grunn. Det kan ses på som en samlet beskrivelse av alle dokumentene.
Illustrasjonsplaner beskriver mulig utforming av bebyggelse innenfor planområdet.
Øvrige dokumenter vil være for eksemple geotekniske utredninger, naturmangfoldsrapporter, ROS-analyse og andre nødvendige dokumenter som ivaretar forholdene på det aktuelle området.
Typer av arealplaner
Kommuneplan
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og foraltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel.
Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgiveler i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.
Kommunedelplan
En kommunedelplan er - som kommuneplanen - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være mer detaljert utdyging for et geografisk område med tilhørende kartdel og bestemmelser.
Reguleringsplan
En reguleringsplan er den mest detaljerte planen som avklarer bruk av et område. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuelle eksproriasjon. En reguleringsplan tar i Nannestad kommune vanligvis 9-18 måneder å gjennomføre fra start til den er endelig vedtatt i kommunestyret.
Det kan utformes to typer reguleringsplaner:
- Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevide avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides normalt av kommunen.
- Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak.
Bebyggelsesplan
Bebyggelseplan er utgått som plantype for nye arealplaner, men kommunen har flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder på lik linje med reguleringsplan.
Planarbeidet
Arbeidet med arealplaner gjøres gjent i tre faser av prosessen:
- Varsel om oppstart av planarbeid
- Planer til høring/offentlig ettersyn
- Kunngjøring av planvedtak
Varsel om oppstart av planarbeid
Når arealplanarbeid igangsettes, skal berørte offentlige organer, naboer og andre interessenter varsles. Dette signaliserer kun igangsetting av planleggingen, som vil si at det er stor usikkerhet i hvordan endelig utforming vil bli.
Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Ved varsel om oppstart skal avgrensningen av planområdet angis.
Innspill til varsel om oppstart av planarbeid skal sendes forslagsstiller.
Høring og offentlig ettersyn av planforslag
Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker.
Når registrerte grunneiere og andre rettighetshavere tilknyttet planområdet blir direkte berørt av et reguleringsarbeid skal de på hensiktsmessig måte få oversendt forslag til reguleringsplan til høring.
Eventuelle merknader til planforslaget sendes kommunen per post eller epost. Merknader påføres planens navn og saksnummer.
Etter høringsperioden/offentlig ettersyn følger en fase hvor kommunens saksbehandler går gjennom mottatte merknader og forbereder saken til politisk vedtak.
Kunngjøring av planvedtak
Når arealplanen er vedtatt, skal planen med planbeskrivelse kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.
Krav om erstatning eller straks innløsning må for ubebygd eiendom være fremsatt innen 3 år. For bebygd eiendom gjelder de samme frister etter at bebyggelsen eventuelt er fjernet.
Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren i Oslo og Viken innen 3 uker. Dette gjelder ikke kommuneplanens arealdel.
Veileder for private planforslag
En tidlig dialog mellom forslagsstiller, plankonsulent og kommunen medvirker til at planprosessen, fra forslag til vedtatt plan, blir konstruktiv. Nannestad kommunes Veileder for private planforslag viser hvilke rutiner og maler kommunen bruker under prosessen som leder fram til vedtak av reguleringsplaner. Veilederen vil være nyttig for forslagsstiller, plankonsulent, saksbehandlere og beslutningstakere.
Utarbeidelse av reguleringsplaner skal for øvrig skje i henhold til Kommunal- og distriktsdepartementets Reguleringsplanveileder, samt øvrige relevante nasjonale bestemmelser og veiledere
Kommunens planer
Gjeldende reguleringsplaner kan finnes i vår digitale kartløsning og i planarkivet.