Vanlige spørsmål og begreper

Vanlige spørsmål

Hvordan finner jeg kvalifiserte fagfolk/foretak?

Kommunen har ikke anledning til å anbefale deg noen konkrete personer eller foretak. Du kan bruke telefonkataloger på nett eller andre søketjenester som for eksempel:

• Sentralt godkjente foretak - Sentralt godkjent er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Registeret har opplysninger om alle foretak som har fått rett til å bruke kvalitetsmerket sentralt godkjent.
• Finn arkitekt - er en tjeneste fra Arkitektbedriftene, bransje- og arbeidsgiverforening

Hva gjør jeg når det mangler ferdigattest på et bygg på min eiendom?

Ferdigattest utstedes kun for bygg hvor det har vært søkt, og kommunen har gitt tillatelse. Sjekk først om huset/bygget er så gammelt at det ikke har vært krav om byggetillatelse eller ferdigattest. Alle søknadspliktige tiltak, med krav om ansvarlig foretak, der søknad er fremmet etter 1.1.1998 skal ha ferdigattest før de kan tas i bruk. Dette gjelder både mindre tiltak som du selv står ansvarlig for, og større tiltak med profesjonelle foretak involvert.

Søknad om ferdigattest

Kommunen gir ferdigattest når det kan dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven.

Kommunen kan ikke gi ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1.1.1998, jf. plan- og bygningslovens § 21-10, femte ledd.

Installering av solcellepanel

Vi opplever at interessen for installering av socellepanel har økt de siste årene og mottar med jevne mellomrom spørsmål og henvendelser fra innbyggere som ønsker å installere solcelleanlegg på garasje eller bolig.

Vi ønsker derfor å opplyse om hvilke tiltak som er unntatt søknadsplikt.

I byggesaksforskriften SAK10 § 4-1 bokstav e nr. 4, står følgende: 

Solenergianlegg, som solcelle- og solfangeranlegg, er å anse som bygningsteknisk installasjon og er søknadspliktig etter pbl § 20-1 bokstav f. Installering og endring av solenergianlegg i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, vurderes som en enkelt installasjon og er unntatt fra kravet om søknadsplikt.

Installering av enkle solcelleanlegg på garasjer og ene- og tomannsboliger er unntatt søknadsplikt.

Installering av solcellepanel på boliger i rekke eller kjede, samt leilighets- og blokkbebyggelse kan utløse søknadsplikten, ta derfor kontakt med kommunen for avklaring. Et slikt tiltak vil i tillegg måtte avklares med styret i sameiet.

Foto: Nannestad kommune

Begreper

Kommuneplan og reguleringsplan

Kommuneplan
En kommuneplan er en grovmasket arealplan for hele kommunen. Alle kommuner har en kommuneplan, og denne endres/rulleres som hovedregel hvert fjerde år. Kommuneplanen består av et kart som viser nåværende og fremtidig arealbruk for kommunen og tilhørende bestemmelser.

Hvis det ikke er vedtatt en reguleringsplan for eiendommen din, er det kommuneplanen som bestemmer hvordan du kan utnytte eiendommen.

Reguleringsplan
En reguleringsplan er en plan som regulerer hvordan arealene innenfor et avgrenset geografisk område kan utnyttes. Reguleringsplanen består av et kart av det regulerte område og tilhørende bestemmelser knyttet til området.

Bestemmelsene kan eksempelvis si noe om hvor høyt eller hvor mye du kan bygge på din tomt.

Situasjonskart og situasjonsplan

Situasjonskart
Situasjonskart er et kartutsnitt, hvor offentlige rammebetingelser for plan- og byggesaksbehandlinger er tegnet inn.

Disse opplysningene finner du på kommunens situasjonskart som tekst eller tegning:

• gårds- og bruksnummer (gbnr) på eiendommen og berørte nabo- og gjenboereiendommer for tiltaket
• eiendomsgrenser
• atkomst til eiendommen
• høydekurver
• målestokk
• rutenett med koordinter
• plangrunnlag (kommuneplan eller reguleringsplan)

Situasjonskartet skal være i målestokk 1:500 og skal ikke være eldre enn ett år for at det skal kunne brukes.

Situasjonsplan
Situasjonskart + det du skal bygge = Situasjonsplan

En situasjonsplan er et kartutsnitt der de bygninger og anlegg det søkes byggetillatelse for, er tegnet inn og målsatt for å vise deres forhold til eksisterende omgivelser.

Tiltak

Byggesaksavdelingen skal kun behandle byggeprosjekter som oppfyller lovens krav til «tiltak». Begrepet tiltak er definert i plan- og bygningsloven § 20-1.

Tiltakshaver

Tiltakshaver er den som planlegger et tiltak. Ofte er tiltakshaver den som eier eiendommen.

Ansvarlig søker

Ansvarlig søker er en fagperson som jobber med å søke om byggetillatelser og er kommunens kontaktperson i saken.

Du trenger i utgangspunktet en ansvarlig søker når du planlegger et tiltak. Unntaket er de mindre byggetiltakene som er nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4.

Grad av utnytting

Grad av utnytting er et virkemiddel som blir brukt for å bestemme hvor mye som kan bygges i et område, og som dermed avgrenser hvor mye du kan bygge på eiendommen din. Grad av utnytting kan angis på forskjellige måter. De ulike måtene er fastsatt i veiledning til grad av utnytting. Se veiledningen her:

Beregnings- og måleregler

Den vanligste måten å fastsette tillatt grad av utnytting for boligområder er %-BYA. %-BYA regnes ut ved å legge sammen fotavtrykket av all bebyggelse på eiendommen (inkludert terrasse mer enn 0,5 meter over terreng), og dele det på eiendommens areal. Parkering på terreng skal medregnes i grad av utnytting selv om arealet ikke er overbygget.

Hvis grad av utnytting er satt til %-BYA=30 %, så betyr det at 30 % av eiendommen kan bebygges, såfremt det ikke kommer i strid med annet regelverk. 

En annen måte å beregne grad av utnytting er %-BRA. %-BRA regnes ut ved å legge sammen alt bruksareal på eiendommen og dele på eiendommens totale areal. Også her skal parkering på terreng tas med i beregningen.

Hvilken grad av utnytting som gjelder for eiendommen din fremkommer av reguleringsplanen eller kommuneplan. 

For uregulerte områder eller for regulerte boligområder med lavere utnyttelse, settes maksimal tillatt grad av utnyttelse til BYA = 30 %. For øvrige områder skal grad av utnyttelse vurderes i forbindelse med område- og/eller detaljregulering.

Fastsetting og beregning av grad av utnytting har variert opp gjennom tiden. Både du og kommunen må forholde dere til det som er oppgitt i reguleringsplanen og den beregningsmåten som var gjeldende på det tidspunktet planen ble vedtatt.

Bebygd areal (BYA)

Bebygd areal (BYA) beregnes ved å måle fotavtrykket til et byggverk. BYA angis i kvadratmeter (m2).
Om du skal bruke bebygd areal til å beregne grad av utnytting skal du også ta med arealet av parkering som ikke er overdekket.

Bruksareal (BRA)

Bruksareal (BRA) er arealet innenfor husets yttervegger og måles i kvadratmeter (m2).

Bruttoareal (BTA)

Bruttoareal (BTA) er en betegnelse for det totale arealet av boligen din. Dette vil alltid være det største tallet. BTA måles på utsiden av ytterveggene av boligen. Mot naboer eller fellesareal vil BTA måles til midt i veggen.

Minste uteoppholdsareal (MUA)

Uteoppholdsareal er de deler av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal.