Nannestadskolen

Hender

Om Nannestadskolen

I Nannestadskolen er det cirka 1900 elever fordelt på 1.-10.trinn. Nannestadskolen består av 5 skoler, Kringler Slattum, Eltonåsen, Maura og Preståsen barneskole og Nannestad ungdomsskole. Skolene varierer i størrelse, fra Kringler-Slattum skole med ca 250 elever, til Nannestad ungdomsskole med 600 ungdomsskoleelever.

Nannestadskolen skal kjennetegnes av god kvalitet på alle skoler i alle klasserom. God kvalitet kjennetegnes av at alle våre elever trives på skolen, og at de lærer og utvikler seg i et inkluderende fellesskap, både faglig og sosialt.

Nannestadskolen har definert tre hovedområder:

• Inkludering og fellesskap
• språk og lesing
• profesjonsfellesskap.

Dette er tre områder som hver for seg, og sammen, er viktige for å utvikle en inkluderende, motiverende og læringsfremmende skole med god kvalitet i alle ledd.

Inkludering og fellesskap:

Nannestadskolen skal være inkluderende for alle og sikre elev- og foreldremedvirkning. For å lykkes må alle involverte dra i samme retning og jobbe målrettet og systematisk for å fremme helse, trivsel og læring for alle våre elever. Et raust og støttende læringsmiljø danner grunnlaget for en positiv kultur der elevene motiveres til faglig og sosial utvikling.

Språk og lesing:

Sammen med Universitetet i Innlandet har skoleansatte utarbeidet en felles leseplan. Målet er å sikre en helhetlig og systematisk leseopplæring med høy kvalitet for alle elevene i Nannestadskolen, fra 1. til 10.trinn. Leseplanen er et viktig verktøy for lærerne og et sentralt styringsverktøy for skoleledelsen for å sikre kunnskapsdeling og skape forutsigbarhet for alle.

Lærerne skal ved hjelp av planen arbeide for å fremme leseforståelse, leseengasjement og leseglede hos elevene. De skal også utnytte flerspråklighet som en ressurs i klasserommet og arbeide systematisk med kartlegging og oppfølging av resultater.

Profesjonsfellesskap:

De ansatte i Nannestadskolen skal være del av et profesjonsfaglig fellesskap, der man reflekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis gjennom et forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag.

Lærere må tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. 

Under finnner du lenke til strategiplan for barnehage og skole:

Strategiplan for barnehage og skole.

Sterkere sammen – felles innsats for barn og unge i Nannestad.
Virksomhet skole ligger under kommunalområdet Oppvekst, sammen med barnehage, PPT, barnevern og helsestasjon.
Nannestad kommune har en oppvekststrategi som skal sikre at alle barn og unge i kommunen har gode oppvekst- og levekår. Strategien skal bidra til god tverrfaglig samhandling på tvers av virksomheter og fagområder, slik at barn, unge og deres familier opplever at kommunens tjenester er godt samordnet.
Tittelen «Sterkere sammen» gjenspeiler ambisjonen om at alle som jobber for og med barn og unge skal jobbe ut fra de samme grunnverdiene.

Sterkere sammen

Samarbeid hjem - skole

Et godt samarbeid mellom skole og hjem har svært stor betydning for elevenes læring, trivsel og utvikling, både faglig og sosialt. Et godt samarbeid krever at skole og hjem trekker i samme retning, slik at elevene opplever at de voksne rundt har en felles forståelse og jobber mot de samme målene.

Skolene skal legge til rette for et godt samarbeid, og forventningen til foresatte er at man stiller opp, viser interesse og engasjement og bidrar med åpen og konstruktiv dialog rundt sitt barn.

Foreldremøter og utviklingssamtaler er viktige arenaer der vi sammen bygger en felles forståelse for barnets hverdag, læring og behov.
På foreldremøtene får foresatte innsikt i skolens arbeid, mulighet til å stille spørsmål og bidra til et inkluderende skolemiljø. Utviklingssamtalene gir rom for den gode, individuelle samtalen om elevens faglige og sosiale utvikling, og legger grunnlaget for videre oppfølging både hjemme og på skolen.

Nannestad kommune bruker det skoleadministrative systemet Vigilo som et kommunikasjonsverktøy mellom hjem og skole. Vigilo kan benyttes på mobilen, nettbrett eller på datamaskin. Klikk på lenken under for mer informasjon.

Informasjon om Vigilo

Klikk på lenken under for pålogging.

Vigilo

Trygt og godt skolemiljø for elever

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Har du det ikke trygt og godt på skolen, må du eller foreldrene dine si ifra til de voksne på skolen.

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, det vil si at den enkelte elev skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Alle som jobber på skolene har plikt til å følge med på om elevene har det bra på skolen, og de skal ta elevenes opplevelser på alvor.

Hvordan kan jeg bidra sammen med skolen for å hjelpe mitt barn?
Som elev og foreldre er dere i en sårbar situasjon når skolesituasjonen ikke oppleves som trygg og god. Det er skolen som er den profesjonelle parten i slike saker, men deres innspill skal tas med i vurderingene rundt hvordan saken håndteres. Det er viktig at elever og foreldre vet hva som kan forventes av skolen sitt arbeid for å skape et trygt og godt miljø for elevene.
God kommunikasjon mellom skole og hjem er ofte en nøkkel for å få til gode løsninger og av erfaring vet vi at arbeidet med skolemiljøsaker fungerer best hvis du som forelder:

• Har en åpen og ærlig dialog med skolen
• Har tillit til at skolen håndterer saken på en profesjonell måte
• Er en aktiv medspiller og bygger opp tilliten til tiltakene rundt ditt barn

Opplæringslova § 12.

Hva er skolens ansvar?

Rektor, lærere og andre ansatte på skolene skal jobbe for og følge med på at elevene har det bra på skolen. Alle som jobber på skolen har plikt til å gripe inn mot krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Hvis en ansatt på skolen vet om eller tror at en elev ikke har det bra, skal han eller hun alltid varsle rektor og undersøke saken. Hvis en ansatt på skolen tror eller har sett at en voksen krenker en elev, skal saken straks meldes til rektor, og rektor skal varsle kommunen.

 Dersom undersøkelsen viser at det er behov for å sette i gang tiltak, eller en elev sier at han eller hun ikke har det trygt og godt, skal skolen lage en skriftlig aktivitetsplan med tiltak. Planen skal vise hva skolen vil gjøre, hvorfor, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret. Planen skal følges opp for å se om tiltakene fungerer, i dialog med eleven og de foresatte. Dersom barnet fremdeles ikke har det bra, skal tiltakene videreføres, eller så skal skolen sette i gang andre tiltak.

 Skolen skal alltid sørge for at involverte elever blir hørt, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.

Hvordan kan elev eller foresatt melde fra?

Elever og foreldre har også plikt til å melde fra i saker som omhandler det psykososiale miljøet på skolen.
På våre skoler skal mobbing og krenkelser avdekkes raskt. Hvis du som elev eller foresatt opplever at det ikke er trygt og godt på skolen, så er det viktig at du melder fra til skolen med en gang. Det kan du gjøre ved å snakke med kontaktlærer, avdelingsleder eller rektor. Du kan også melde fra ved å fylle ut skjemaet under:

Meld fra om skolemiljø

Alle opplysninger som meldes inn behandles konfidensielt. Rektor vil ta kontakt med melder og undersøke saken snarest og innen 5 virkedager. Skolen skal ta barn og foreldre på alvor og sørge for at involverte elever blir hørt.

Hvis en elev eller de foresatte mener at skolen ikke gjør nok for å hjelpe eleven med å få det trygt og godt på skolen, kan eleven eller foreldrene ta kontakt med Statsforvalteren.

Når kan Statsforvalteren behandle saken?
For at Statsforvalteren skal gå inn i saken, må den først være tatt opp med rektor og det må ha gått fem arbeidsdager siden rektor ble kontaktet om at eleven ikke har det trygt og godt.

Det er ikke slik at det forventes at skolen skal ha løst en sak i løpet av de fem arbeidsdagene, men skolen skal være i gang med arbeidet med å undersøke saken, og eleven og foreldrene skal ha blitt hørt. Hvor lang tid undersøkelsen vil ta, vil variere ut fra hvor komplisert en sak er og hvor omfattende undersøkelser som kreves. Skolen skal holde eleven og de foresatte informert om hva som gjøres.

Dersom Statsforvalteren behandler saken, vil de undersøke om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Dette er plikten til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og om nødvendig sette inn tiltak. Dersom skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan Statsforvalteren bestemme hva skolen skal gjøre slik at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Her kan du lese om skolemiljø på udir.no

Psykologisk førstehjelp

Skolene i Nannestad bruker Psykologisk førstehjelp som verktøy til hjelp i vanskelige samtaler og for å ta gode valg i følelsesmessig vanskelige situasjoner. Implementeringen i skolene er en del av folkehelsearbeidet i Nannestad kommune. 

Hør lærer Eva fortelle om Psykologisk førstehjelp - FILM 

Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging

Elever som ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Før det fattes vedtak om individuell tilrettelagt opplæring skal det foreligge en sakkyndig vurdering utarbeidet av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

jf. Opplæringsloven § 11-6

Behov for individuelt tilrettelagt opplæring drøftes med kontaktlærer som tar saken videre til skolens ressurspersoner/team. Foresatte kan søke pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) direkte, men sakene vil uansett bringes videre til skolen.

Er det bekymring rundt elevens læring, ta kontakt, så vil skolen teste eleven før ev PPT kobles inn. Skolen må også prøve ut tiltak innenfor tilpasset opplæring. Skolen kan vurdere om eleven vil få tilfredsstillende utbytte av opplæringen med personlig assistanse, fysisk tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler. Dersom eleven vurderes til å ha behov for individuelt tilrettelagt opplæring, skal skolen henvise til PPT.

Skolens ressurspersoner/team kan delta i utviklingssamtaler eller tverrfaglige møter. Ressurspersonener/team bistår kontaktlærerne i arbeidet med å utarbeide henvisninger til PPT og å utvikle individuelle opplæringsplaner, IOP.

Særskilt språkopplæring og opplæring i samisk

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de kan godt nok norsk til å følge den ordinære opplæringen. Særskilt språkopplæring omfatter forsterket opplæring i norsk og, om det er behov for det, morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler, jf opplæringsloven § 3-6.

Samiske barn i grunnskolen har rett til å få opplæring i samisk, selv om de bor utenfor det samiske forvaltningsområdet, jf opplæringsloven § 3-2. Opplæring i samisk gis i all hovedsak som fjernundervisning, jf. Opplæringsloven § 14-4.  Man kan velge mellom: 

• Nordsamisk
• Sørsamisk
• Lulesamisk

På barneskolen bestemmer foresatte om barna skal lære seg samisk, mens det er ungdommen selv som bestemmer dette fra og med 8.trinn.

Opplæringsloven åpner for at kommunen kan vedta å legge opplæring på samisk til en eller flere skoler i kommunen, jf. § 3-2 femte ledd. Dette gjelder dersom det er ti eller flere elever som ønsker opplæring i og på samisk.

Søknad om samisk opplæring kan sendes til den skolen barna går på. Har dere spørsmål om opplæring i samisk, kontakt skolen.

Råd og utvalg

I menyen under kan du lese litt mer om de ulike rådene og utvalgene og deres rolle i nannestadskolen. 

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) skal jobbe for å skape et godt samarbeid mellom hjemmet og skolen. Foreldrene velger representanter til FAU fra hver klasse.

Driftsstyrer for skolene i Nannestad

Driftsstyrer for skolene i Nannestad opprettes med bakgrunn i kommunestyrevedtak i PS 21/84 og kap. 10 i Opplæringsloven. Driftsstyret er et organ for brukerinnflytelse på skolenivå.

Reglement for driftsstyrer ved skolene i Nannestad

 Enkelte kommuner har også et kommunalt foreldreutvalg (KFU).

Rådene og utvalgenes rolle

Ingen av rådene eller utvalgene har beslutningsmyndighet, men de gir elever og foreldre anledning til å utveksle meninger og å komme med felles uttalelser. De skal løpende orienteres om forhold som har betydning for skolemiljøet, og skal på forespørsel få lagt fram dokumentasjon om det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved skolen. De skal så tidlig som mulig tas med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak.

Samarbeidspartnere:

• Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)
• Elevorganisasjonen

Skolestart og skoleplass

Skolestart

Alle barn har både rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det kalenderåret de fyller 6 år:

Rett til grunnskoleopplæring betyr at alle barn har krav på å få opplæring på en offentlig grunnskole.

Plikt til grunnskoleopplæring betyr at elevene må delta i grunnskoleopplæring, men ikke nødvendigvis på en offentlig skole. Foreldre/foresatte kan i stedet velge en friskole (privat skole) eller hjemmeundervisning, altså at du underviser egne barn hjemme.
Grunnskoleopplæring i offentlig skole er gratis. Skolen kan ikke kreve betaling for undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskoler, utflukter eller andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen.

Skoleplass

I løpet av januar og februar sender kommunen ut vedtak om skoleplass til alle elevene som skal starte i 1.trinn. I vedtaket står det hvilken skole eleven har tilhørighet til. Skolene inviterer skolestarterne til førskoledager på våren. Du vil få beskjed om hvor og når dere skal møte opp både til førskoledagene og til første skoledag etter sommerferien. Ta kontakt med nærskolen hvis du har spørsmål vedrørende skolestart for ditt barn.

Bytte skole

Elever får tildelt skoleplass på nærskolen i skolekretsen der de har folkeregistrert adresse høsten det året de fyller fem år. Foresatte kan søke om skolegang for sitt barn ved annen skole enn nærskolen i samme kommune. Det er ikke noe eget skjema for dette. Skriftlig søknad med begrunnelse for skolebytte sendes da til nærskolen. Familier som flytter ut av skolekretsen, men ønsker å beholde tildelt skoleplass, må også søke. Ta kontakt med nærskolen hvis dette er aktuelt. Søknad om skolegang i annen kommune enn hjemkommunen, innvilges kun hvis det foreligger spesielle grunner. Ta først kontakt med nærskolen for mer informasjon. Søknad med begrunnelse for skolebytte til annen kommune, sendes Nannestad kommune ved Oppvekst. 

 Leksehjelp

Er du elev i grunnskolen kan du få gratis leksehjelp. Leksehjelp er ikke en del av opplæringen din, men et frivillig tilbud til deg som elev, jf Opplæringslova § 4-4.

Leksehjelp skal støtte opplæringen og bidra til mestring og selvstendig jobbing. Den skal også bidra til å jevne ut sosiale forskjeller i opplæringen.

Kommunen plikter å tilby 8 timer leksehjelp hver uke, men skolene velger selv hvordan tilbudet skal fordeles på de ulike årstrinnene. Tilbudet skal ikke avgrenses til elever som har ekstra behov for opplæring. Om leksehjelpen tilbys som en del av SFO-tiden, kan likevel alle elever delta gratis, også de som ikke er påmeldt SFO.

Kommunen plikter å sørge for forsvarlig tilsyn med elevene i leksehjelpen. Kommunen skal også sørge for at elevene i leksehjelpen får god veiledning og at det psykososiale miljøet er godt. Elevgruppen skal ikke være større enn at hver elev blir fulgt opp individuelt.

Påmelding til leksehjelp gjøres ved den enkelte skole.

 Skoleruta

Skoleruta 2025

Skoleruta 2026

Skoleskyss

Elever i grunnskolen har rett til gratis transport mellom skole og hjem dersom avstanden mellom skole og hjem overstiger en bestemt lengde, skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, eleven har nedsatt funksjonsevne eller eleven har midlertidig skade eller sykdom.

Vilkår som gir rett til gratis skoleskyss

• For å få fri skoleskyss, må avstanden mellom skole og hjem overstige:

         2 km for elever i grunnskolens 1. trinn
         4 km for elever i grunnskolens 2. til 10. trinn
         Avstanden måles fra dør til dør og langs korteste farbare vei.

• Særlig farlig skoleveg
  Elever har rett til gratis skoleskyss hvis skoleveien er klassifisert som særlig farlig.
• Elever med nedsatt funksjonsevne, som er midlertidig skadet eller syke kan ha rett på gratis skoleskyss.
• Elever i privat grunnskole har kun rett til skoleskyss innenfor grensene av den kommunen der de bor.

Skyss ved delt omsorg:

Ifølge folkeregisteret kan det kun registreres én bostedsadresse for barnet og barnet har rett til gratis skyss til dette bosted, forutsatt at de alminnelige skyss-vilkårene er oppfylt.

Utdanningsdirektoratet har presisert at barnet kan ha rett til skyss fra begge foreldrenes bosteder dersom vilkårene for skyss er oppfylt, og at barnet bor regelmessig hos hver av foreldrene. Det er ikke et krav om at barnet bor like mye i hvert av hjemmene.

Eleven har ikke krav på skyss ved improviserte enkeltbesøk.

Søknad om skyss til bostedet som ikke er registrert i folkeregisteret behandles av Ruter as. Send epost til skolen med forespørsel om skyss og legg ved opplysninger om barnets navn, adresse hos begge foreldre, samt samværsavtale underskrevet av begge foreldre. Skolen videresender opplysninger til Ruter as. På lenken under kan du lese mer om skoleskyss.

Skoleskyss.no

IKT i nannestadskolen

Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Overordnet del av læreplanverket for grunnopplæringen.

Bruk av PC i nannestadskolen

I nannestadskolen har alle elever i 3.-10.trinn pc som de låner av kommunen. Dette er et verktøy elevene kan og skal bruke til skolearbeidet både hjemme og på skolen. Eget reglement gjennomgås ved utlevering av maskin og skolene har også egne punkter for bruk av skolens datautstyr og digitale læringsplattformer i ordensreglementet. Elever i 1.-2.trinn benytter pc på skolen ved behov.

Elevene benytter kommunikasjonsverktøy i Teams i undervisningen.

Skolene benytter det skoleadministrative verktøyet Vigilo

Ved bruk av digitale enheter er det alltid en risiko for at elever kan utsettes for skadelig innhold (Veileder fra Udir – hvordan beskytte barn mot skadelig innhold på nett). Ingen tekniske eller organisatoriske tiltak kan beskytte elevene fullt ut mot skadelig innhold. Samtale med barna og veiledning vil alltid være nødvendig for å øke elevenes digitale kompetanse og elevens alder vil også ha betydning for behovet.

Tiltak for å minske risikoen for at elevene utsettes for skadelig innhold

         Tekniske tiltak: 

• Nettfilter på alle elev-PC-er for å beskytte mot uønsket innhold. Filteret blokkerer innhold både på skolen og hjemme uavhengig av nettverket PC-en er koblet til.
• Nettfilteret oppdateres med liste over nettsider Kripos anbefaler blokkert for barn og unge.
• Nettfilteret bruker kategori-filtrering. Hvis en nettside tilhører en blokkert kategori, vil ikke eleven kunne nå den, eksempelvis vold og pornografi. 

         Organisatoriske tiltak:

• Opplæring i digital dømmekraft.
• Informasjon hjem.
• Bruk under oppsyn av voksne.

Nannestad kommune jobber med løsninger som kan ivareta barns nettbruk på flere områder enn dagens tekniske løsninger gir mulighet for. Det er en egen prosjektgruppe som jobber med dette, basert på Utdanningsdirektoratets nye veileder fra oktober 2024.  

Felles informasjon og reglement for elev PC`er i Nannestad

Her finner du informasjon om følgende:

Utlånsinformasjon og regler for praktisk bruk av datamaskin - Nannestad kommune

Prosedyre ved feil eller skade på maskinen og erstatningsansvar - Nannestad kommune

Forsikring

Kommunen har tegnet kollektiv barneulykkesforsikring for alle barn i kommunale skoler og barnehager. Fosterbarn og barn i avlastningshjem er også dekket av forsikringen.
Dekningen gjelder ved ulykkesskade som rammer elevene i skoletiden og på vei til og fra undervisningsstedet.

Forsikringen gjelder:

• Innenfor skolens/barnehagens område under ordinær skole/barnehagetid.
• Under deltakelse i undervisning, leker, idrettsutøving, ekskursjoner, stevner, reiser m.m. som foregår under skolens/barnehagens ledelse.
• På direkte vei til og fra skolen/barnehagen.

Skader på og tap av ting

Informasjon vedr skader på og tap av ting i skoletiden/på vei til og fra skolen/på turer i skolens regi, kan du lese om på FUG sine sider på direkte lenke under:

Skader på og tap av ting

Skoleregler

 Forskrift om skoleregler i Nannestad

Elevfravær

Fravær

Foresatte skal varsle skolen første dag eleven er borte. 
Dersom foresatte ikke varsler fravær, skal skolen ta kontakt med hjemmet umiddelbart.
Alt fravær, enkelttimer og hele dager, skal meldes skriftlig til kontaktlærer. Fraværet skal begrunnes og meldes i Vigilo app eller Vigilo foreldreportal.

Vigilo foreldreportal

Ved mangel på melding/dokumentasjon, regnes fraværet som udokumentert. Skolen skal informere hjemmet umiddelbart ved alt udokumentert fravær.
All kontakt med foresatte og/eller elev om fravær skal dokumenteres i Vigilo. 
Når eleven er borte på grunn av helsemessige årsaker, er melding fra foreldrene gyldig dokumentasjon.

Permisjoner

Skoleåret består av 190 dager, og de resterende dagene i kalenderåret, er ferie og fridager. Elevene skal avvikle all ferie i ferie- og fridelen av året. Unntaksvis kan foresatte søke om permisjon fra opplæringen.

Søknader blir behandlet individuelt, men dersom formålet er å øke antall feriedager for eleven, vil ikke søknaden bli innvilget. Ifølge forvaltningsloven § 29, kan elev/foresatte påklage avgjørelsen innen tre uker fra den datoen vedtaket er mottatt. Klagen sendes den aktuelle skolen v/rektor. Endelig klageinstans er Statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Velger foresatte likevel å ta eleven ut av skolen, registreres det som udokumentert fravær, og foresatte er selv ansvarlig for undervisningen i perioden. Eleven kan ikke regne med ekstra hjelp fra skolen når hen kommer tilbake, dersom dette er for å få gjennomgått stoff som det er undervist i under fraværet.

Kommunen kan gi en elev permisjon fra skolen dersom eleven får en opplæring som samlet sett er forsvarlig. Permisjon kan gis i inntil to uker. I vurderingen om permisjon skal innvilges må det legges vekt på om eleven får en forsvarlig opplæring i permisjonstiden.

Permisjoner skolen kan innvilge dersom det er forsvarlig:

Søknad om permisjon en dag kan innvilges av kontaktlærer. Søknad om permisjon utover en dag må søkes om i Vigilo foreldreportal og behandles av skoleledelsen.

•  Diverse velferdsgrunner (f.eks bryllup og dødsfall)
•  Lovpålagt oppmøte (for eksempel rettssaker)
•  Representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå
•  Religiøse høytider

Vigilo foreldreportal

 Forskrift om permisjon i grunnskolen i Nannestad

 Rutiner for oppfølging av bekymringsfullt fravær

• Fraværsrutinene gjennomgås på høstens foreldremøte hvert skoleår.
• Fravær skal være et punkt på utviklingssamtalene høst og vår.
• Fravær og oppfølging av rutiner ved fravær, skal drøftes i driftsstyrer og i FAU.