INNHOLD

Konsesjon og landbrukseiendom

Gårdskart

Gårdskart er et kart som viser arealressurser og arealtall for en enkelt landbrukseiendom. 

Kartgrunnlaget opdateres kontinuerlig. Tjenesten er åpen for alle. 

Søk i NIBIOs gårdskart her

Tjenesten henter informasjon om hvilke gårds- og bruksnummer som inngår i en landbrukseiendom, direkte fra Landbruksregisteret (Landbruksdirektoratet) og eiendomsgrenser direkte fra matrikkelen (kommunene og Statens kartverk). Markslagkart (AR5) hentes fra skog- og landskapsbase. 

Det er arealtallene i gårdskart som skal danne grunnlag for utmåling av produksjonstilskudd. Oppdatering av kartgrunnlaget pågår kontinuerlig. Dersom du opdpager feil i markslagskartet, ta kontakt med landbrukskontoret. 

Mer om gårdskart på NIBIOs nettsider

Konsesjon og boplikt 

Hvis du skal overta en landbrukseiendom, må du i utgangspunktet ha konsesjon (tillatelse) fra kommunen. Ved erverv som er konsesjonsfrie, må du vanligvis sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet. 

Søknadsskjema og mer informasjon finnes hos Landbruksdirektoratet

Reglene for konsesjon

Lovverket knytta til konsesjon er regulert i konsesjonsloven og tilhørende forskrifter. Kommunen behandler søknader om konsesjon ved erverv av fast eiendom og egenerklæring om konsesjonsfrihet. 

Boplikt

Boplikt kan settes som vilkår for konsesjon. Ved konsesjonsfrie erverv av landbrukseiendommer (f.eks. odel eller slektskap) er det boplikt på bebygd eiendom som er mer enn 35 dekar dyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Konsesjonsfriheten er i slike tilfeller betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der selv i minst fem år. For like eiendommer er boplikten personlig. 

Om du erverver en eiendom med odel, og ikke vil bosette deg der, må du søke om konsesjon. 

Omdisponering og deling 

Jordloven har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom. 

Du må sende søknad om omdisponering eller deling til kommunen. 

Mer informasjon om omdisponering og deling finnes hos Landbruksdirektoratet. 

I enkelte delingssaker må det også søkes om deling etter plan- og bygningsloven. 

Ved behandling av saker etter både jordloven og plan- og bygningsloven foregår saksbehandlingen som oftest parallelt. 

Vær oppmerksom på at i slike saker kan avgjørelsen etter jordloven og avgjørelsen etter plan- og bygningsloven være ulike (det kan gis tillatelse etter den ene loven, men ikke den andre), ettersom det er to ulike lovverk som brukes. 

Jordleie og driveplikt

Om du eier et jordbruksareal, så har du driveplikt i henhold til jordloven § 8. Det betyr at arealet skal holdes i hevd og dyrkes eller beites årlig. Driveplikten gjelder for hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver jordbruksarealene selv, eller leier bort jordbruksarealene på de vilkår jordloven setter. 

Jordloven § 8 andre ledd setter opp følgende krav til en jordleieavtale: 

  • avtalen må ha en varighet på minst ti år om gangen (uten mulighet for eieren til å si den opp). 
  • avtalen må være skriftlig. 
  • avtalen må føre til driftsmessige, gode løsninger. 

Eieren plikter å sende kopi av jordleieavtalen til kommunen, som dermed får mulighet til å ta stilling til om vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfylt. 

Mal for avtale om jordleie  

Det er adgang til å søke om fritak fra selve plikten til å drive eller å lempe på vilkårene for å oppfylle driveplikten ved bortleie. Søknaden sendes til kommunen. 

Mer informasjon om driveplikt finnes hos Landbruksdirektoratet

Forpakting

Har du inngått en forpaktingsavtale skal avtalen sendes kommunen innen én måned etter at forpaktinga er tiltrådt. Det er jordeieren som er ansvarlig for at avtalen sendes kommunen. 

En forpaktingsavtale behandles etter lov om forpakting, og gjelder forpakting av eiendom som brukes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon. Unntatt er leie av jordbruksarealer uten hus (ren jordleie). 

En forpaktingsavtale er mellom eier og bruker av et gårdsbruk, og omfatter ofte både jordbruksarealer, driftsbygning, bolig og redskap. Husdyr kan også inngå i en forpaktingsavtale. En slik avtale skal være skriftlig og ha en varighet på minst fem år. Kommunen kan gi samtykke til kortere forpaktingstid i spesielle tilfeller. 

Mal for avtale om forpakting

Publisert: 16.01.2024 14:07:22
Sist endret: 03.05.2024 10:52

Publisert: 16.01.2024 14:07:22
Sist endret: 03.05.2024 10:52

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?