Publisert: 13.01.2017 15:48:09
Sist endret: 10.04.2024 13:04
Han Kang fikk sitt norske gjennombrudd med Levende og døde. Denne psykologiske romanen, som er hennes mest kjente, tematiserer psykisk helse, kjønnsroller og relasjonen mellom kroppen og sinnet. Her forteller tre ulike menn historien om Yeong-he, en ganske alminnelig kvinne. Det er i alle fall slik ektemannen beskriver henne, før en serie grusomme mareritt fører til at hun slutter å spise kjøtt. Dette er bare det første av en rekke ukonvensjonelle valg som Yeong-he tar i den påfølgende tiden, til sterke reaksjoner fra hennes tradisjonsbundne storfamilie, og til en nyvunnen interesse fra svogeren. Omtalen er utarbeidet av BS.
Forlaget skriv om denne boka: Over dan gamle stallen lyste julestjernen. Det var en julenatt da alt dette hendte. Astrid Lindgrens stemningsfulle fortelling om barnet som ble født i stallen på julekvelden formidles vakkert av illustratøren Lars Klinting.
I Rettens ironi rekonstrueres rettstenkningens utvikling i det norske system siden det tidlige 1800-tallet, med den vedvarende spenning mellom styringsjus og rettighetsjus som et sentralt omdreiningspunkt. Denne utvidede utgaven av dette etter hvert klassiske verk om norsk rettstenkning bringer nye kapitler om bl.a. den rettsliberale tradisjon, den forsømte sedeligheten og de juridiske strateger i de skiftende kunnskapsregimer.
Norsk tidsskriftforening har invitert skribentar, redaktørar og forskarar til å diskutere tidsskriftas rolle i den nye boka Det skal vera tid, det skal vera skrift: Tradisjon og trøbbel i norske tidsskrift. Forfattarane er Bjørn Hatterud, Audun Vinger, Bjørn Egil Flø, Susanne Christensen, Birgitte Kjos Fonn, Eirik Vassenden, Lars Ole Kristiansen, Kjell Lars Berge, Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke. Audun Lindholm har intervjua Jonas Ekeberg og Sissel Furuseth. Redaktørar for boka er Audun Lindholm og Bente Riise. Nye idear og tankar kjem gjerne først til syne i tidsskrifta. Sidan 1700-talet har tidsskrifta vore arena for kritikk, debatt, underhaldning, feidar og folkeopplysning. I vår tid tar dei seg av stadig meir av journalistikken om kunst, kultur og avgjerande kunnskapsområde. Kva er det med tidsskrifta som gjer at dei framleis held stand? Og kva skal til for å sikre dei framover? Forfattarane viser korleis tidsskriftet utvidar ytringsrommet, og gjerne på uventa måtar. Tidsskrifta byggjer bruer mellom universitet, bibliotek, forlag, museum, aviser og litteraturhus. Dei fleste kan finne eit tidsskrift for sine interesser, og samfunnsdebatten kan vanskeleg tenkjast utan desse skodeplassane for kvalifisert ordskifte. Dei siste tjue åra har tidsskrifta organisert seg i kamp for betre levevilkår gjennom Norsk tidsskriftforening, og boka tar også for seg litt av arbeidet som er gjort her. Alle vinnarane av Årets tidsskrift er med, og boka er rikt illustrert.
Selmor er eit episk langdikt om å overleva i ei brutal røynd – andlet til andlet med naturen, men òg side om side. Med eit konsentrert språk forteljast historia om ei kvinne og hennar kamp for tilværa. I ein vêrhard utkant på 1800-talets Island knyt ho garn, dreg på selfangst, trassar den bitande vinteren, amputerer ein fot, saknar mannen sin, ventar på våren. Men det teiknast ikkje berre et bilete av ei kvinne og hennar tunge livsvilkår, gjennom desse motiva kjem òg ein menneskeleg styrke til syne, ein styrke målbar mot dei brutale naturkreftene ho lever i. Gerður Kristný reknast som ei av dei fremste røystene i den islandske samtidslitteraturen. Ho har skrive innan dei fleste sjangrar, både for born og vaksne. For bøkene sine har ho blant anna motteke den islandske litteraturprisen, Alfred Andersson-Ryssts fond og blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris. Selmor vart utgjeven i 2022. Knut Ødegård (f. 1945) står bak gjendiktinga. Han har gjeve u t eit førtitals bøker, dei fleste diktsamlingar, men òg skjønnlitterær prosa og faglitteratur. Han er òg aktiv som gjendiktar, særleg av islandsk litteratur. Diktbøkene hans er omsette til 42 språk, og han har fått ei rekke høgtståande prisar og utmerkingar frå inn- og utland.
Anitra er historien om Edvard Griegs fiktive barnebarn som vokser opp til å bli Mussolinis foretrukne komponist, og som drømmer om å skrive storverket Tevere, en opera om romerske elvegudinner, kriger og helter. Anitras store kjærlighet, den jødiske bratsjisten Lotte, er hennes inspirasjon og muse, helt til Anitra må ta det umulige valget mellom sin elskede eller å beholde fascistenes gunst. Det er en roman om kunst og kjærlighet, krig og helligdommer som favner romertiden og to verdenskriger, langs en akse fra Troldhaugen til Roma, med avstikkere til Jyllandsslaget, premieren på Vårofferet i Paris og en rekke andre fascinerende scener, tablåer og historiske skikkelser.
Spiro forteller historien om hvordan Frida ble til Frida, og om vennskapet med Maja og de andre venninnene. Frida kan aldri helt gli inn i gjengen: Hun er alltid oppmerksom på det som er annerledes med henne, som hun vet at alle andre serDet eneste stedet hun har kunnet være seg selv, er hos mormor, for mormor forstår henne. Men nå er hun gammel, og de snakkes sjeldnere. Kanskje vil mormoren heller aldri se henne som den hun egentlig er. Med stor følsomhet og litterær autoritet beskriver Øxnevad ønsket om å bli seg selv også for andres blikk.
Ein sterk og gripande oppfølgjar til kritikarroste Kvit, norsk mann. Var Brynjulf eit barn som blei selt på tvers av landegrenser? Kan han likevel vere glad for at han blei kjøpt til Norge? For alt han vil er å vere ein del av landet han har vakse opp i, erkjenne det vonde, men også sjå det vakre. Samstundes med at Kvit, norsk mann kom ut, dukka det opp avsløringar om problematiske sider ved adopsjonsindustrien. Desse avsløringane rokkar ved sjølvbildet og identiteten for mange adopterte, også for Brynjulf Jung Tjønn.Sjølv om ein er fødd i eit anna land og med mørk hudfarge, så vil ein likevel berre høyre til. Å vere ein del av det norske. Men kven har Brynjulf vore? Kven skal han vere eller bli? Kva vil det seie å vere norsk? Kvit, norsk mann har kome i seks opplag. Boka er tildelt Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nynorsk litteraturpris. I Norsk kjærleik fortset utforskinga av liknande emna. Men forfattaren finn også nye retningar – i tankane om Noreg og det norske.
I teknologimetropolen Shenzhen i Kina sjokkeres en småbarnsmor av at ektemaken foreslår at de skal kvitte seg med deres fire måneder gamle baby: familieutvidelsen har senket livskvaliteten hans utover det akseptable. I delstatshovedstaden Sacramento i California blir en toppolitiker brått påfallende velformulert, men lanserer stadig mer urovekkende politiske ideer. Og et sted i Negev-ørkenen i Israel våkner en programmerer opp i et lukket rom, totalt isolert fra omgivelsene. Verden over faller mennesker inn i en underlig passiv tilstand, og selvmordstallene stiger dramatisk. Filosofen Philip Vinge er blant de få som mistenker at det har brutt ut en ny og farligere pandemi: Et virus som angriper selve meningen med livet. Men i Philips hjemland Norge, verdens fredeligste og tryggeste land, tror nesten ingen på dette viruset. Til det er både myndigheter og innbyggere for logiske, for rasjonelle … nærmest som maskiner. Det kinesiske rommet er en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske.
En kompakt krimroman om klasse og tilhørighet. Det hele iscenesatt i elegante omgivelser på Nesøya og utenfor Sandefjord. En varm torsdagsmorgen i august får Tom Schrøder innvilget sin første permisjon. Tre timer med følge av to betjenter. Klokka 11 skal han være tilbake i fengselet på Kongsvinger. Men Schrøder kommer aldri tilbake. Han dreper en av fengselsbetjentene i flukten, og flykter ut av byen sammen med en kvinnelig betjent. Han er bevæpnet og han har et gissel. Byens innbyggere blir bedt om å holde seg innendørs og låse dørene i den intense sensommervarmen. Helt siden slutten av tenårene har Tom Schrøder vært en fryktet kriminell, som ble dømt for et brutalt dobbeltdrap tolv år tidligere. De siste årene har han imidlertid oppført seg eksemplarisk bak murene, og blitt overført til et lavsikkerhetsfengsel. Om to år kunne han vært en fri mann. Han er 52 år gammel. Om han blir tatt nå, må han sitte inne resten av livet. Det synes nærmest umulig å finne noen rasjonell årsak til rømningen. I Sandefjord er Schrøders advokat på sommerferie. Han aner fred og ingen fare helt til han mottar nyheten om at den meste kjente klienten hans har rømt. Da har det det gått flere timer siden Tom Schrøder rømte. Han største frykt er at noen i fengselet har avslørt hans store hemmelighet i livet for Tom. Så skjer det verste som kan skje. Og veien mot undergangen har ingen ende.
Gry jobbar i kantine, men har ein draum om å komme inn på Forfattarstudiet i Tromsø. Målet er å skrive noko meir meiningsfullt enn dagboknotat frå eit uforløyst liv. Og då ho reiser heim til Bergen i gravferda til farmora, tar minne frå oppveksten overhand. Dei sildrar inn i både søknadsteksten og dagboknotata. Saman med søstera blei ho send på kristne sommarleirar, ho hadde ei stor frykt for Satan, og som vaksen kjenner ho sterk ambivalens i møte med alt av kristendom. Så kva skal ho gjere med at han ho er gift med no, ber kveldsbøn med barna deira? Sa ikkje han at tru var noko personleg, noko ho ikkje trong å bekymre seg for? Og har ho kanskje tatt feil av Satan? Vi møter Gry gjennom dagboknotat og hennar skjønnlitterære forsøk i søknadsteksten til forfattarstudiet. Det er ein roman om oppvekst og bustad og om korleis kristen forkynning kan prege eit barn.
Ro deg ned! Om kvinner, sinne og solidaritet er forfattarens reise i sitt eige raseri. Samstundes undersøker ho temaet frå mange synsvinklar: psykologisk, politisk, kulturelt og biologisk. Kvifor blir vi sinte? Er det framleis slik at vi toler mindre sinne frå kvinner enn frå menn, til og med når sinne er heilt på sin plass? Og korleis har sinte kvinner blitt oppfatta gjennom historia, frå krigande valkyrjer til høglydte feministar i 1970-åra? Boka ser kritisk på sinne som maktmiddel, men er også ei hyllest til sunt sinne. Ho er skriven i solidaritet med dei kvinnene som ikkje torde å seie ifrå - men også med dei som aldri roa seg ned, og som difor har fått noko til å skje.
Året er 1976. Syvert Løyning er på vei hjem til kona og de to sønnene etter en jobbreise, da bilen bryter sammen utenfor Arendal og han blir nødt til å tilbringe natten i byen. Det er vinter og sprengkulde, isen ligger hele veien ut til havgapet, så tykk at det kjører biler på den. Der, nesten hjemme, er det som om det åpner seg et rom mellom det kjente og det ukjente. Både i byen, som han vandrer gatelangs i mørket, og i ham. Arendal er en roman om umulig kjærlighet og om umulig liv. Om skip med døde, om ild og is, svimlende stjernehimler og en mann som forsøker å finne feste i tilværelsen.