Rein Riise Dalermoen
naturforvalter
Vilt og jakt
Rådyr i åker
Foto: Helge B. Pedersen
Viltpåkjørsel
Viltpåkjørsler av hjortevilt varsles til politiet på telefon 02800. Politiet vil da kontakte kommunens fallviltgruppe som vil undersøke om viltet er skadet, eller ta seg av dødt vilt. Fallviltgruppen i Nannestad kan også kontaktes direkte på telefon 90 66 00 06.
Du skal også varsle kommunen eller politiet hvis du kommer over hjortevilt som på annen måte er alvorlig sykt eller skadet. Alle har i følge dyrevelferdslovens § 4 plikt til å hjelpe dyr.
Ved en viltpåkjørsel er det viktig å huske på å merke ulykkesplassen nøye. Et klart merke legges/henges ved siden av veien for å markere hvor dyret forsvant (fluktretningen). Kontakt politi eller det kommunale fallviltmannskapet før du forlater ulykkesplassen. Det er mye enklere å forklare hvor du er, hvordan det ser ut på stedet og hvor dyret forsvant når du er på ulykkesplassen.
Forvaltning av hjortevilt
Forvaltningen av hjortevilt i Nannestad, herunder elg, hjort og rådyr, er underlagt Lov om jakt og fangst av vilt, og Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Utover dette legger kommunen planer for bestandsutvikling ved Temaplan for hjorteviltforvaltning.
Viltforvaltningsansvaret ligger hos naturforvalteren i kommunen. Akershus fylkeskommune bidrar også til forvaltningen i kommunene, med rådgivning basert på regionmessige vurderinger.
Kommunene på Øvre Romerike har tilknytning til Øvre Romerike Elgforvaltning (forkortet ØRE). ØRE bidrar med rådgivning mot en forent elgforvaltning, på tvers av kommunegrenser. Hensikten er å bidra til best mulig forvaltningspraksis.
Nannestad opplever en økning i hjort og rådyr, samtidig som elgbestanden er redusert både kvalitetsmessig og i antall. Dette er trolig på bakgrunn av flere årsaker, som utbygging og et mildere klima.
Videre sliter elgen, som en boreal art, med å tilpasse seg en stadig lenger sommersesong med sine følgende sesongmessige endringer som igjen bidrar til et dårligere beite for elgen. Rådyr og hjort opplever bedre levevilkår som følge av mildere klima. En regner derfor elgen som en såkalt klimataper, mens rådyr og hjort regnes som klimavinnere.
Jakt i Nannestad
Jaktområdene er delt inn i vald, hvor flere jaktlag jakter i forskjellige jaktfelt. Valdene lager overordnede mål innenfor loven og kommunens planer for større regioner i Nannestad.
Jakt i Nannestad preges fortsatt tungt av elg- og rådyrjakt, samtidig som hjortebestanden stadig er i vekst. Det høstes rett i underkant av 50 elg, 120-150 rådyr og i underkant av ti hjort årlig i Nannestad. Dette er både tradisjon og matauke for lokalbefolkningen, som bidrar til kortreist og bærekraftig bruk av naturen.
For å få tillatelse til å felle elg, hjort eller rådyr må området jakten skal utføres i godkjennes av kommunen. Retten til å jakte tilhører i utgangspunktet grunneier.
Valdet må oppfylle minimumsgrense for minsteareal og kravet til sammenhengende areal. Søknadsfrist er 1. mai.
Veileder til hjorteviltforskriften
Fôring av hjortedyr
Fôring av hjortedyr (herunder rådyr) er generelt ikke tillatt. Dette ble vedtatt av Mattilsynet i 2018 og gjelder for hele Norge.
Det var i forbindelse med smitte av Chronic Wasting Disease (CWD) blant villrein på Nordfjella at en så behov for å begrense smittekilder videre derifra. Smitte kan skje på fôrplasser hvor mange dyr møtes.
Du må søke kommunen om tillatelse til fôring. Tillatelse kan gis etter søknad, dersom snøforholdene er slik at det blir vanskelig for dyrene å finne mat selv.
For å få tillatelse til fôring må man sende søknaden til kommunen. Kommunen behandler saken, og videresender søknaden til Mattilsynet som gir tillatelser etter lovverket.
For å fôre må man forholde seg til gitte retningslinjer, blant annet tilsyn av fôringsplassen og fôrtype. Du må også være forberedt på å fôre dyrene helt til snøen har gått.
Regelverket som regulerer forbud mot fôring av hjortedyr, herunder rådyr, elg og hjort, finnes i Forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD):
- § 6. Det er forbudt å legge ut for og slikkesteiner til ville hjortedyr.
Mattilsynet kan likevel gi tillatelse til
- kortvarig nødfôring i områder der Chronic Wasting Disease ikke er påvist, dersom spesielle forhold forårsaker dyrevelferdsproblemer.
For å søke tillatelse til kortvarig nødfôring må du søke via kommunens skjema.
Søknadsskjema - nødfôring av hjortedyr
Syke, døde, og skadete dyr
Oppdager du syke, halte eller andre skader på hjortevilt kontakt kommunens fallviltmannskap, telefon 90 66 00 06. Kommunes fallviltjegere tar seg normalt ikke av skadede mindre dyr eller fugler. Skadede fugler meldes til Fuglehjelpen på telefon 91 16 57 89.
Ved funn av døde dyr langs riks- og fylkesveier, tar man kontakt med Statens vegvesen på telefon 22 07 30 00.
Selvdøde dyr er grunneiers ansvar. Dersom kadaveret ikke er til vesentlig sjenanse eller forurenser, kan det bli liggende i skogen sånn at naturen kan gå sin gang. Kommunen ønsker å bli underrettet om funn for registrering og rapportering. Kommunen har ingen generell plikt til å ta hånd om, grave ned eller fjerne annet dødt vilt. Kommunens rolle er i første omgang å ta hånd om et ettersøk av skadd vilt og ivaretakelse av vilt som ressurs.
Grevling til besvær
Våren er grevlingtid og mange ringer kommunen for råd. Håndtering av grevling er ikke en kommunal oppgave, men vi vil gjerne bistå med noen råd. Som regel trenger du ikke gjennomføre spesielle tiltak, men her finner du noen tips om du har fått besøk av grevling i hagen.
Selv om grevlingen er et rovdyr, utgjør den som regel ingen fare for barn, voksne, katter eller hunder. Men du skal alltid ha respekt for grevlingen og ikke trenge den opp i et hjørne.
Grevlingen er ofte ganske sky og mest aktiv om natten. Derfor er det ikke så stor sannsynlighet for å treffe på en grevling, selv om den har hi like i nærheten.
Grevlingen har meget god luktesans, men kan snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer lukta av menneske mot den. Som regel blir grevlingen skremt og løper vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde. Gamle myter om at grevlingen biter til det knaser oppsto da man tidligere jaktet på grevlingen med røffe metoder. Dette har ikke rot i virkeligheten.
Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer er den utsultet og på desperat leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager hull i plenen på leting etter biller og meitemark. Dette varer som regel bare noen få uker. Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der den fråtser i bær og nedfalt frukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mat, forsvinner den.
I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å gjennomføre spesielle tiltak. Tiltak må gjennomføres på sensommeren, da det ikke er ønskelig eller tillatt å forstyrre dyrene i yngletiden.
- Graver grevlingen mye i hagen, kan det tyde på at plenen er angrepet av oldenborrelarver. Kontakt hagesentre for midler for å bekjempe larvene.
- Sett ut bokser med salmiakk i området grevlingen bruker hyppig. Da flytter den kanskje til et annet område.
- Små plastvindmøller kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel. Du kan også henge opp remser av aluminiumsfolie i trær og busker. Grevlingen har dårlig syn, men oppdager lett beveglser, silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket. Belysning i hagen kan ha effekt, særlig hvis lyset er styrt av en bevegelsessensor.
- Et lavt elektrisk gjerde kan brukes for å holde grevlingen ute fra et område.
- Grevlingens graving i gressplenen er som oftest begrenset til en periode om våren og sensommer/høst. Det er derfor bare behov for et slikt gjerde i kortere perioder. Gjerdet trenger ikke være strømførende når det er lyst.
- Mener du at grevlingen må finne et annet sted å bo, kan du tette igjen hullet den benytter for å komme seg inn og ut. Først må du være helt sikker på at det ikke er grevlinger som blir stengt inne. For å undersøke om hiet er i bruk, kan du du strø løs jord i åpningen og sette en plate eller lignende foran. Grevlingen kan lett velte platen, og den vil sette spor etter seg når den går ut og inn. Er det ikke aktivitet i løpet av en uke, kan du tette åpningen. Dette bør kun gjøres i august og september, når grevlingen ikke har unger eller sover sin vintersøvn.
Ifølge skadefellingsforskriften kan grevling avlives dersom den gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, men eier plikter på forhånd å gjennomføre tiltak for å avverge skade. Uttak av grevling er omfattet av §§ 3-3 og 3-4 i viltforskriften (Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark) som trådde i kraft 1. april 2020.
Dersom mordyr må avlives i yngletiden skal avkommet om mulig også avlives.
§ 3-4.Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning
Kommunens fallviltpersonell bistår i utgangspunktet ikke i fanging og avlivning av grevling med unntak av når det er, eller det kan bli, særlig stor skade på hus eller eiendom av økonomisk betydning.
Dersom den skadelidte trenger bistand fra fallviltmannskapet i yngletiden må skadeforebyggende tiltak være gjennomført først, og dette må kunne dokumenteres. Skjema fylles ut og sendes inn til kommunen.
Kommunen har grevlingfelle til leie. Grevlingfellen leies ikke ut i i yngletid (1.02 – 20.08) med unntak når skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Dersom behov for å leie felle i yngletid skal den skadelidende fylle ut ett skjema der den skadelidte opplyser om skade, hvilke skadeforebyggende tiltak som er gjennomført, og signerer. Fallviltmannskapet i kommunen skal bevitne skaden og signerer for at de har bevitnet skaden, før fellen lånes ut.
I jakttid (21.08 – 31.01.20) kan grevlingfelle leies ut, uten å bevitne skade eller utfylling av skjema. Det innføres gebyr fra og med 2021 for leie av felle, bevitnelse av skade av fallviltpersonell, og gebyr dersom den skadelidende ønsker å benytte fallviltmannskap til fanging og avlivning.
Forvaltning av bever i Nannestad
Lokal forskrift om bærekraftig forvaltning av bever og kommunale målsettinger. Beverforvaltning i Nannestad er hjemlet i egen forskrift; Forskrift om jakt og fangst av bever, Nannestad kommune; Nannestad kommune skal legge til rette for en bærekraftig beverforvaltning der det tas hensyn til naturlig utbredelse av bever, jakt- og fangst som nærings- og rekreasjonskilde samt forebygging av unødvendig skade og ulemper på andre samfunnsinteresser.
Forskrift om jakt og fangst av bever i Nannestad
Nannestad kommune har utviklet en kartdatabase over beverhytter og beverdemninger. Ved å kartlegge bebodde beverhytter i kommunen kan man finne ut omtrent hvor mange bever som holder til i kommunen. Dette gjør man ved å telle antall bebodde beverhytter og deretter estimere hvor stor beverbestanden er. I en bebodd beverhytte holder det til i snitt fire bever, så ut fra dette kan man beregne hvor stor beverbestanden i kommunen er.
Kartleggingen skjer ved hjelp av informasjon fra grunneiere og ressurspersoner som har kunnskap om beverens hytter og sportegn. Dataene som registreres inn, er tilgjengelig for alle.
Kartdatabase over beverhytter og beverdemniger
Kartlegging danner grunnlag for bærekraftig forvaltning av bever. Gjennom den lokale forskriften har kommunen vedtatt å legge til rette for en bærekraftig beverforvaltning der det tas hensyn til naturlig utbredelse av bever, jakt- og fangst som nærings- og rekreasjonskilde samt forebygging av unødvendig skade og ulemper på andre samfunnsinteresser.
Forskriften åpner for kvotefri jakt og fangst i hele kommunen. Jakta skal foregå i samsvar med vedtatte kommunale målsettinger for forvaltning av bever i Nannestad kommune. I de kommunale målsettingene i kommunen er det vedtatt at årlig uttak ikke skal overstige 15 % av anslått bestandsstørrelse. Kartleggingen danner kunnskapsgrunnlaget for å si noe om bestandsstørrelsen for beverbestanden i Nannestad, og for å følge med på om uttak er i samsvar med kommunale målsetninger. Videre danner kunnskapsgrunnlaget grunnlaget for åpning av beverjakt i Nannestad, og for at kommunen og rettighetshavere skal kunne forvalte beveren på en bærekraftig måte.