Kvikkleire og skredfare
Nannestad kommune har flere områder med kvikkleire i grunnen. NVE har gjennomført soneutredning i senere tid. På denne siden finner du informasjon om kvikkleire og skredfare i kommunen.
NVE har kartlagt kvikkleiresoner i Nannestad
Foto: NVE
Meld fra om terrengendringer
Dersom du observerer større endringer i terrenget, må du melde fra til kommunen snarest. Særlig gjelder dette observasjoner om oppsprekking og utglidning.
- Send melding til kommunen på epost: samfunnsutvikling@nannestad.kommune.no.
- Ved akutte hendelser med fare for liv og helse, ring 112.
Kartlegging av kvikkleiresoner på Romerike
I 2023-2025 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennomført omfattende kartlegginger av kvikkleiresoner i Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker. Etter befaringer høsten 2021 og påfølgende grunnundersøkelser, er resultatene klare (våren 2025).
Nannestad kommune har mottatt en ny rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som kartlegger kvikkleiresoner i kommunen. Rapporten viser at det ikke er behov for evakuering eller akutte tiltak, men anbefaler forebyggende sikring i flere områder over tid.
For Nannestad anbefales 17 erosjonssikringstiltak som berører 21 soner, samt overvåkning i 2 soner. Norconsult har bistått NVE i arbeidet og foreslått en prioritering i tre klasser, slik at de viktigste tiltakene kan gjennomføres først.
- Forenklet soneutredning kvikkleire Nannestad kommune, sluttrapport del 1
- Forenklet soneutredning kvikkleire Nannestad kommune, sluttrapport del 2
Samleside - kvikkleirerapporter Nannestad kommune
Ofte stilte spørsmål og svar
Hvilke vurdereringer er gjort rundt hvilke soner som er undersøkt?
I NVEs prosjekt forenklet soneutredning er det gjennomført utredning i 149 kvikkleiresoner på Romerike, i kommunene Nannestad, Gjedrum og Ullensaker. På bakgrunn av innledende befaringer har NVE gått videre med 98 soner på Romerike, hvorav 40 soner i Nannestad. Soner med høy til middels faregrad og soner med noe eller kraftig erosjon er prioritert. Soner uten registrerte beboere er ikke tatt med.
De kartlagte sonene ligger særlig i områder med raviner og der det er vassdrag som kan føre til naturlig erosjon.
Hvorfor er det noen områder i Nannestad som ikke er vurdert?
Områdene som er undersøkt er områder hvor naturlig erosjon, som eksempelvis utgraving langs bekker og i vassdrag, kan føre til skred eller utglidning.
Hva med Nannestad sentrum og Bahus?
I sentrumsområdet (Teigebyen/Nannestad sentrum) er det ingen raviner eller vassdrags om ligger slik til at det er ekstra fare/risiko her. Det er også gjort flere grunnundersøkelser og sikringstiltak ifm. utbygginger som tilsier at det ikke er nødvendig med sikringstiltak her.
I områdene rundt Bahus er det NGI som har gjort grunnundersøkelser. I soneutredningsrapporten legger NVE til grunn undersøkelsen som NGI har gjort. Undersøkelsene har visst at det er behov for omfattende erosjonssikring. Dette er et prosjekt som er igangsatt med prosjektering.
På hvilken måte skal kommunen prioritere i fremdriftsplanen?
Kommunen vil se på NVEs anbefalinger og ta for seg prioritet 1-nivå først. Så vil vi i kommunen se på prioriteringer for våre innbyggere og legge frem en fremdriftsplan. Både økonomi og tilskuddsmidler vil spille en rolle for hvilke tiltak som kan igangsettes når. Kommunen vil også se på soner hvor det er anbefalt overvåking.
Rapporten er omfattende, og det krever mye planlegging. NVE har påpekt er det ikke er noen umiddelbar fare, og vi har satt ned en prosjektgruppe som jobber med fremdriftsplanen.
Når kan vi forvente at sikringstiltakene blir satt i gang?
Kommunen skal legge frem en fremdriftsplan til politisk behandling. Basert på hva som blir vedtatt og fremdriftsplanen, vil prioriterte erosjonssikringstiltak bli igangsatt fortløpende.
Generelle spørsmål og svar om kvikkleire
Hva er kvikkleire?
Store deler av Nannestad kommune ligger under marin grense, det vil si høyeste havnivå etter siste istid. Skillet over og under marin grense i Nannestad går på ca kotehøyde 200 m.o.h.
Gammel havbunn har avsettinger av leire, og her kan det være forekomster av kvikkleire. Kvikkleire er ustabil masse som kan flyte og medføre ras dersom den kommer i bevegelse.
Det er påvist og kartlagt mye kvikkleire i Nannestad. Dette vises på faresonekartet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er direktoratet som er ansvarlig for å holde oversikt over og sette retningslinjer for kvikkleireutsatt områder i Norge.
Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages.
Kvikkleiresoner og marin grense i Nannestad
Kvikkleirekartlegging foregår fortløpende på nasjonalt nivå, og vi får bedre oversikt over grunnforholdene etter hvert som flere områder blir kartlagt.
I Nannestad kommune er det kartlagt rundt 65 kvikkleiresoner som utgjør nordre del av den såkalte "Romerikssletta".
Kart over kvikkleiresonene og marin grense finner du i NVEs temakart for kvikkleire.
Kvikkleireskred
Kvikkleiren er i utgangspunktet fast og tåler stort trykk i vertikal retning, men dersom leiren blir utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred.
Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred utløses der:
- Naturlige årsaker som erosjon i bekker og elver.
- Menneskelig aktivitet som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på toppen av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.
Ser du tegn i terrenget som kan tyde på økt skredfare?
Kommunen oppfordrer grunneiere i Nannestad kommune til å følge med på større endringer i terrenget eller pågående erosjon i vassdrag som kan tyde på at det er økt fare for skred. Vi ønsker å bli varslet dersom dette er tilfelle. Kommunen kan veilede og gi råd til h va du bør foreta deg videre.
Kommunen vil i den forbindelse opplyse om at det er grunneier som har det primære ansvaret for å sikre egen eiendom mot naturskade. Dersom det oppdages erosjon langs bekker og elver, oppsprekking i terrenget, overflateglidninger eller andre tegn til at det er økt fare for skred, vil vi oppfordre til at grunneier innhenter geoteknisk kompetanse fpr å gjøre vurderinger og eventuelt iverksetter sikringstiltak på egen eiendom.
Mer informasjon om kvikkleire og skredfare finner du på NVEs temasider om kvikkleire.
Er det farlig å bo på kvikkleire?
Generelt er det trygt å bo på kvikkleire - også i Nannestad, så lenge denne får ligge uforstyrret i grunnen. Kvikkleireskred kan utløses av naturlige prosesser som foregår over mange år. Menneskelige inngrep kan også utløse skred, som anleggsarbeid, graving, flytting av masser og annen terrengbelastning.
Bygging i kvikkleiereområder
Kvikkleireskred kan få svært alvorlige konsekvenser med omfattende skader på bebyggelse og infrastruktur. Det er derfor strenge krav til sikkerhet ved oppføring av bebyggelsen, graving eller andre inngrep i områder med kvikkleire, også der hvor det er mistanke om kvikkleire.
Skal du bygge, grave eller utføre andre arbeider i slike områder, må du dokumentere at tiltaket tilfredsstiller kravene til skredsikker byggegrunn, jf. kapittel 7 i Byggteknisk forskrift (TEK17), hjemlet i plan- og bygningsloven § 28-1, samt NVEs veileder 1/2019 "Sikkerhet mot kvikkleireskred".
Med andre ord vil dette som oftest bety at bygge- eller graveplanene må forelgges for en goetekniker for uttalelse, som kan si om tiltaket er gjennomførbart, eller om det er nødvendig med sikringstiltak eller andre tiltak som forbedrer stabiliteten.
Kvikkleire kan også forekomme utenfor registrerte kvikkleiresoner. Det kan finnes kvikkleire i områder med marin leire under marin grense (ca. 0-200 m.o.h. i Nannestad). Det skal derfor vises generell aktsomhet ved alle inngrep i området under marin grense.
I plan- eller byggesaker hvor det er tvilstilfeller om skredsikker byggegrunn, kan kommunen kreve at tiltakshaver/grunneier dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet mot skred, ved at det gjøres geoteknisk vurdering eller gjennomføres grunnundersøkelser. Dette er også nedfelt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt. 11.1.
Ansvarsforhold - statlig, kommunalt og privat
Etter skredulykken i Gjerdrum, har NVE klargjort ansvarsforhold ved naturfare i eksisterende bebyggelse. I stortingsmeldingen Hvordan leve med farene (Meld. St. 15 (2011-2012) er ansvar for håndtering av naturskade, beskrevet.
Grunneiers ansvar: NVE skriver at utgangspunktet er at den enkelte har ansvaret for å beskytte egen eiendom mot naturfare og ev. undersøke om eiendommen har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Se mer om dette i brev fra NVE til Gjerdrum kommune.
Statlig ansvar
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har NVE en viktig rolle i forbindelse med rådgiving knyttet til denne naturfaretypen, og har anledning til å fremme innsigelse på en plan eller klage på enkeltvedtak (for eksempel en byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad.
Kommunalt ansvar
Kommunen er lokal planmyndighet eller plan- og bygningsloven, og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare.
Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningsloven § 4-3. Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet.
Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.
Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt eller plan- og bygningslovens § 28-1.
Privat ansvar
I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlige foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver, det vil si du som skal bygge, som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG)
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) skal sikre deling og gjenbruk av samfunnsviktige data fra grunnundersøkelser i Norge. NADAG er utviklet av NGU (Norges geologiske undersøkelse) i samarbeid med Statens vegvesen, Bane NOR og NVE.