Viltpåkjørsel 

Viltpåkjørsler av hjortevilt varsles til politiet på telefon 02800. Politiet vil da kontakte kommunens fallviltgruppe som vil undersøke om viltet er skadet, eller ta seg av dødt vilt.

Fallviltgruppen i Nannestad kan også kontaktes direkte på telefon 90 66 00 06

Du skal også varsle kommunen eller politiet hvis du kommer over hjortevilt som på annen måte er alvorlig sykt eller skadet.

Alle har i følge dyrevelferdslovens § 4 plikt til å hjelpe dyr.

Ved en viltpåkjørsel er det viktig å huske på å merke ulykkesplassen nøye. Et klart merke legges/henges ved siden av veien for å markere hvor dyret forsvant (fluktretningen).

Kontakt politi eller det kommunale fallviltmannskapet før du forlater ulykkesplassen. Det er mye enklere å forklare hvor du er, hvordan det ser ut på stedet og hvor dyret forsvant når du er på ulykkesplassen.

Syke dyr eller dyr med skader 

Oppdager du syke, halte eller andre skader på hjortevilt kontakt kommunens fallviltmannskap, tlf. 90660006.

Kommunes fallviltjegere tar seg normalt ikke av skadete mindre dyr eller fugler. Skadete fugler meldes til Fuglehjelpen på telefon 91 16 57 89.

Døde dyr

Ved funn av døde dyr langs riks- og fylkesveier, tar man kontakt med Statens vegvesen på telefon 22 07 30 00.

Selvdøde dyr

Selvdøde dyr er grunneiers ansvar. Dersom kadaveret ikke er til vesentlig sjenanse eller forurenser, kan det bli liggende i skogen sånn at naturen kan gå sin gang. Kommunen ønsker å bli underrettet om funn for registrering og rapportering. Kommunen har ingen generell plikt til å ta hånd om, grave ned eller fjerne annet dødt vilt.
Kommunens rolle er i første omgang å ta hånd om et ettersøk av skadd vilt og ivaretakelse av vilt som ressurs.

Gode råd i møte med elg

Elgen er Nannestads største pattedyr. Nannestadelgene er en del av en stor trekkende bestand som hver vinter er tilpasset å trekke ned fra sommerbeiteområdene på åsene til de mer snøfattige vinterbeiteområdene på Romerikssletta. Med økende utbygging i elgens vinterbeiteområder er det også økende konflikter og møter mellom folk og elg. Elgen er normalt sky, men vinterstid sparer den på kreftene, og flykter ikke like lett som til andre årstider. Vinterstid kan den søke inn i boligområder for å beite på bærbusker og andre prydbusker, så det er ikke sjelden man kan møte elg inne i boligområder. Ved å bruke de brøyta vegene og skiløypene sparer elgen på kreftene i istedenfor å gå i dyp snø, så også her kan man få nære møter med elgen.

Elgen kan utgjøre en risiko for sikkerheten for kommunens innbyggere. Hvert år i Norge blir det registrert farlige møter med elg, og de senere vintre er det observert en del nærgående elg i boligområdene her i Nannestad.

Dersom man følger noen enkle retningslinjer, kan farlige møter med elg minimeres eller unngås:

• Unngå å forstyrre elg som beiter i nærheten av bebyggelse. La de være i fred og ikke gå nærmere.
• Oppretthold en sikker avstand til elgen.  Med sikker avstand er det ingen grunn til å være redd. Når en holder avstand til elgen, vil den ikke angripe eller opptre aggressivt. Elgen vil sjelden oppsøke deg, men elgen er et vilt dyr og kommer man for nære kan den føle seg truet og vil kunne ha utfall mot deg.  Så møter man på elg i boligfeltet, på en sti eller i skiløypa, så trekk alltid unna. La de få god plass til å passere eller trekke unna i sitt eget tempo.
• Alle elger har sin egen toleranse for når den føler seg truet. Elger med kalv kan være mer aggressive enn enslige elger, og man må være ekstra oppmerksom.
• Vær oppmerksom på elgens kroppssignaler. Dersom elgen legger ørene bakover, senker hodet, nakkehårene reiser seg og/eller den slikker snuten er man for nær og elgen viser irritasjon. Da må man trekke tilbake umiddelbart! Normalt gir elgen gjentatte signaler om at du er for nær før den angriper, så respekter disse signalene.
• Dersom elgen angriper så kan man ikke løpe fra elgen. Da må man gjemme seg bak, f.eks et tre, en bil eller en stor stein for å få avstand fra elgen.
• Unngå å provosere dyrene. Ikke gjør forsøk på å jage dyrene. Dette kan fremprovosere aggressiv adferd hos elgen.
• En av de største konfliktene kan oppstå dersom man har med seg hund. Ulven er fra naturens side elgens største fiende. Elgen kan derfor reagere mot hunden som den gjør mot ulven. De kan angripe hunden og sparke mot den. Hunder som blir angrepet av elg kan løpe mot sin eier, og setter dermed også eieren i fare. Så hold hunden unna elgen. 

Gi aldri hjortevilt mat!

Foring av elg og rådyr er ulovlig uten tillatelse fra Mattilsynet. Foring kan også øke risikoen for farlige møter med elg. Elg kan endre sin adferd knyttet til matsøk, og øke tilhold til stedet der den blir foret. Dette øker igjen faren for farlige møter med elgen. Med foring utsetter man også dyrene for smitterisiko, og med feil diett og foring kan dette få negative konsekvenser for både elgens og rådyrenes kondisjon. 

Elg og rådyr er glad i bærbusker og andre prydbusker. Pakk gjerne disse inn, og er du ofte plaget med at dyra beiter på hagevekstene dine så kan du for eksempel velge vekster som ikke trekker til seg hjortevilt neste gang du anskaffer nye busker til hagen.   

Noe av det fantastiske med å bo i Nannestad er nærheten til naturen og det ville dyrelivet, men med det følger også et ansvar. Vi må behandle dyrelivet med respekt, og gjøre det vi kan for å unngå farlige møter med elg.

Hvordan kan du unngå skade på hageplanter av rådyr og elg

Når det er vinter trekker mange rådyr og elg ned fra høytliggende områder for å unngå de store snømengdene. Dette gjør at det blir mer hjortevilt i lavtliggende områder, hvor det også er flere boliger - og ikke minst hageplanter. Det er lite mat tilgjengelig om vinteren da mye av det naturlige føde er nedsnødd. Derfor vil nok mange kunne oppleve at rådyr og elg beiter på hageplanter, særlig tuja som rekker over snøen. 

For å unngå skader på tuja kommer her noen tips til tiltak du enkelt og billig kan gjøre hjemme: 

• Spray en sterkt luktende parfyme/deodorant på planten. Dette vil holde hjortevilt unna så lenge det er lukt på planten. 
• Kle inn plantene med strie. Dette hindrer hjortevilt i å nå frem til planten. 
• Blodmel er et naturlig luktstoff som kan brukes. Dette holder rådyr unna, samtidig som det gir næring til plantene. 

Vi vil oppfordre alle som opplever å ha hjortevilt i hagen til å benytte seg av disse tipsene for å unngå uheldige situasjoner med hjortevilt. 

Grevling til besvær

Våren er grevlingtid og mange ringer kommunen for råd. Håndtering av grevling er ikke en kommunal oppgave, men vi vil gjerne bistå med noen råd. Som regel trenger du ikke gjennomføre spesielle tiltak, men her finner du noen tips om du har fått besøk av grevling i hagen.

Er grevlingen farlig?

Selv om grevlingen er et rovdyr, utgjør den som regel ingen fare for barn, voksne, katter eller hunder. Men du skal alltid ha respekt for grevlingen og ikke trenge den opp i et hjørne. 

Grevlingen er ofte ganske sky og mest aktiv om natten. Derfor er det ikke så stor sannsynlighet for å treffe på en grevling, selv om den har hi like i nærheten. 

Grevlingen har meget god luktesans, men kan snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer lukta av menneske mot den. Som regel blir grevlingen skremt og løper vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde. Gamle myter om at grevlingen biter til det knaser oppsto da man tidligere jaktet på grevlingen med røffe metoder. Dette har ikke rot i virkeligheten. 

Hvorfor har jeg fått grevilng i hagen

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer er den utsultet og på desperat leting etter mat. Derfor roter grevlingen i jorda og lager hull i plenen på leting etter biller og meitemark. Dette varer som regel bare noen få uker. 

Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der den fråtser i bær og nedfalt frukt i en kort periode. Det er vanlig at grevlingen finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mat, forsvinner den. 

Grevlingen kan gjøre en del skade på plenen etter leting etter mat. Er du sterkt berørt av dette kan du prøve tipsene og rådene for deg som har grevling i hagen.

Tips og råd til deg som har grevling i hagen

I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å gjennomføre spesielle tiltak.

Tiltak må gjennomføres på sensommeren, da det ikke er ønskelig eller tillatt å forstyrre dyrene i yngletiden. 

Oldenborrelarver

Graver grevlingen mye i hagen, kan det tyde på at plenen er angrepet av oldenborrelarver. Kontakt hagesentre for midler for å bekjempe larvene.  

Sterke lukter

Sett ut bokser med salmiakk i området grevlingen bruker hyppig. Da flytter den kanskje til et annet område. 

Uvanlige lyder eller bevegelser

Små plastvindmøller kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel. Du kan også henge opp remser av aluminiumsfolie i trær og busker. Grevlingen har dårlig syn, men oppdager lett beveglser, silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket. 

Belysning

Belysning i hagen kan ha effekt, særlig hvis lyset er styrt av en bevegelsessensor. 

Strikk rundt søppeldunken

Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan du sikre den med en elastisk strikk til et gjerde eller lignende. 

Elektrisk gjerde

Et lavt elektrisk gjerde kan brukes for å holde grevlingen ute fra et område. Grevlingens graving i gressplenen er som oftest begrenset til en periode om våren og sensommer/høst. Det er derfor bare behov for et slikt gjerde i kortere perioder. Gjerdet trenger ikke være strømførende når det er lyst.  

Tette igjen inngangen til hiet

Mener du at grevlingen må finne et annet sted å bo, kan du tette igjen hullet den benytter for å komme seg inn og ut. Først må du være helt sikker på at det ikke er grevlinger som blir stengt inne. For å undersøke om hiet er i bruk, kan du du strø løs jord i åpningen og sette en plate eller lignende foran. Grevlingen kan lett velte platen, og den vil sette spor etter seg når den går ut og inn. Er det ikke aktivitet i løpet av en uke, kan du tette åpningen. Dette bør kun gjøres i august og september, når grevlingen ikke har unger eller sover sin vintersøvn.

Fjerning av grevling som gjør skade

Ifølge skadefellingsforskriften kan grevling avlives dersom den gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, men eier plikter på forhånd å gjennomføre tiltak for å avverge skade. Uttak av grevling er omfattet av §§ 3-3 og 3-4 i viltforskriften (Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark) som trådde i kraft 1. april 2020 

§ 3-3.Vilkår for skadefelling

Dersom mordyr må avlives i yngletiden skal avkommet om mulig også avlives

§ 3-4.Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning

Bistand med fanging og avlivning når grevling gjør skade

Kommunens fallviltpersonell bistår i utgangspunktet ikke i fanging og avlivning av grevling med unntak av når det er, eller det kan bli, særlig stor skade på hus eller eiendom av økonomisk betydning.  

Dersom den skadelidte trenger bistand fra fallviltmannskapet i yngletiden må skadeforebyggende tiltak være gjennomført først, og dette må kunne dokumenteres. Skjema fylles ut og sendes inn til kommunen.

Leie av grevlingfelle

Kommunen har grevlingfelle til leie. Grevlingfellen leies ikke ut i i yngletid (1.02 – 20.08) med unntak når skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Dersom behov for å leie felle i yngletid skal den skadelidende fylle ut ett skjema der den skadelidte opplyser om skade, hvilke skadeforebyggende tiltak som er gjennomført, og signerer. Fallviltmannskapet i kommunen skal bevitne skaden og signerer for at de har bevitnet skaden, før fellen lånes ut. 

I jakttid (21.08 – 31.01.20) kan grevlingfelle leies ut, uten å bevitne skade eller utfylling av skjema.

Kostnad ved leie av felle og leie fallviltmannskap til fanging og avlivning

Det innføres gebyr fra og med 2021 for leie av felle, bevitnelse av skade av fallviltpersonell, og gebyr dersom den skadelidende ønsker å benytte fallviltmannskap til fanging og avlivning.

Nyttige lenker 

Les mer om grevling på Folkehelseinstituttets nettsider

Jakt i Nannestad

Forvaltning av bever i Nannestad

Lokal forskrift om bærekraftig forvaltning av bever og kommunale målsettinger

Beverforvaltning i Nannestad er hjemlet i egen forskrift; Forskrift om jakt og fangst av bever, Nannestad kommune; Nannestad kommune skal legge til rette for en bærekraftig beverforvaltning der det tas hensyn til naturlig utbredelse av bever, jakt- og fangst som nærings- og rekreasjonskilde samt forebygging av unødvendig skade og ulemper på andre samfunnsinteresser.

Forskrift om jakt og fangst av bever i Nannestad

Det er videre vedtatt mål for forvaltningen av beverbestanden i Nannestad 11.06.2018

Mål for forvaltningen av beverbestanden i Nannestad kommune - vedtatt.pdf 

Kartdatabase over beverhytter og beverdemninger

Nannestad kommune har utviklet en kartdatabase over beverhytter og beverdemninger.

Ved å kartlegge bebodde beverhytter i kommunen kan man finne ut omtrent hvor mange bever som holder til i kommunen. Dette gjør man ved å telle antall bebodde beverhytter og deretter estimere hvor stor beverbestanden er. I en bebodd beverhytte holder det til i snitt 4 bever, så ut fra dette kan man beregne hvor stor beverbestanden i kommunen er.

Kartleggingen skjer ved hjelp av informasjon fra grunneiere og ressurspersoner som har kunnskap om beverens hytter og sportegn. Dataene som registreres inn, er tilgjengelig for alle.

Kartdatabase over beverhytter og beverdemninger 

Kartlegging danner grunnlag for bærekraftig forvaltning av bever

Gjennom den lokale forskriften har kommunen vedtatt å legge til rette for en bærekraftig beverforvaltning der det tas hensyn til naturlig utbredelse av bever, jakt- og fangst som nærings- og rekreasjonskilde samt forebygging av unødvendig skade og ulemper på andre samfunnsinteresser.

Forskriften åpner for kvotefri jakt og fangst i hele kommunen. Jakta skal foregå i samsvar med vedtatte kommunale målsettinger for forvaltning av bever i Nannestad kommune.  I de kommunale målsettingene i kommunen er det vedtatt at årlig uttak ikke skal overstige 15 % av anslått bestandsstørrelse. Kartleggingen danner kunnskapsgrunnlaget for å si noe om bestandsstørrelsen for beverbestanden i Nannestad, og for å følge med på om uttak er i samsvar med kommunale målsetninger. Videre danner kunnskapsgrunnlaget grunnlaget for åpning av beverjakt i Nannestad, og for at kommunen og rettighetshavere skal kunne forvalte beveren på en bærekraftig måte.