Øvre Romerike Brann og redning IKS er et interkommunalt selskap som eies av kommunene i Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum, Hurdal og Nes.

Øvre Romerike Brann og redning

Informasjon om feiing og tilsyn finner du på Øvre Romerike Brann og redning.

Feie-og tilsynsgebyr

Alle boliger og fritidsboliger som har fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, skal ha behovsprøvd feiing og tilsyn med fyringsanlegget. Her legges risikovurdering til grunn for å vurdere behovet for tilsyn og feiing av disse.

Minimumsfrekvensen på fire år fra forebyggende forskriften er fjernet, noe som gir kommunen muligheten til å ha lengre tilsyns- og feiefrekvenser enn fire år. Tilsyns- og feiefrekvens trenger ikke være like.

Relevant nettsteder

Øvre Romerike brann og redning

Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap   

Øvre Romerike Brann og redning administrerer alt som har med salg av fyrverkeri å gjøre, og du kan finne informasjon om dette på deres nettsider:

Informasjon om fyrverkeri - Øvre Romerike Brann og redning

Turbål

I tidsrommet 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra brannvesenet.

International information about fire restrictions:

Nederlands

Polski

Lietuvos

Español

Deutsch

English

François

Unntak fra generelt bålforbud:

Hvis det åpenbart ikke medfører brannfare, slik som på snølagt mark, etter langvarig regnvær, eller på tilrettlagte bålplasser, er det åpnet for å tenne bål også i tidsrommet 15. april til 15. september. Her må den enkelte bruke skjønn. Er du i tvil, bør du la være å brenne bål.

Les mer på Sikkerhverdag.no

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Kommunene har ulike forskrifter om åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

Hurdal har ikke egen forskrift. Her gjelder sentral forskrift.

Søknad om åpen brenning skal behandles av både brannvesenet og Miljørettet helsevern, som gjør endelig vedtak. Behandlingstid er to uker.

Søknadsskjema på Ørbrann.no 

NB! Ved stor skogbrannfare kan tillatelser trekkes tilbake.

Hva sier loven om bålbrenning og bruk av ild?

Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann. 

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven §§ 37 andre ledd og 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.

• Med skog og annen utmark menes alle områder som ikke er innmark.  Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt og liknende områder.

Bestemmelsen omfatter alle fysiske personer, i motsetning til juridiske personer som er en sammenslutning av personer som opptrer utad som én enhet.

Alle aktiviteter som kan føre til brann vil være omfattet av bestemmelsen. Eksempler på slike aktiviteter kan være bruk av levende lys, matlaging på komfyr og bruk av andre produkter som kan selvantenne. Bestemmelsen omfatter også skogsdrift og lignende. Sveising og lignende arbeider ble tidligere regulert i en egen bestemmelse. Dette er også eksempler på aktiviteter som omfattes av bestemmelsen.

Å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander omfatter for eksempel bruk av engangsgriller og andre bål- og peisinnretninger, oppsending av skylanterner, håndtering av brannfarlig avfall og lignende. Der man gjøre opp ild eller behandler brannfarlige gjenstander, må man være særlig oppmerksom på faren for uønsket antennelse og spredning. Ved disse aktivitetene kreves en spesiell aktsomhet og at man tar nødvendige forholdsregler. Aktsomhetsnormen er her altså strengere enn for andre aktiviteter.

Det er kun kommunestyret som kan gi lokal forskrift om å fravike det generelle forbudet om å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Dette kan altså ikke delegeres til brannsjefen, men han kan fastsette forskrift etter siste ledd (ved spesiell stor brannfare) dersom han har fått delegert myndighet.

Med "åpenbart ikke medføre brann" menes f.eks. at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med brann- og redningsvesenet.

Sankthansbål

Vil du tenne sankthansbål, må du søke brannvesenet om tillatelse  

Godkjente bålplasser

Brannvesenet kan godkjenne permanente bålplasser dersom de oppfyller disse kravene:

• Det skal innhentes tillatelse fra grunneier om opprettelse og bruk av permanent bålplass. Dette må dokumenteres.
• Bålplassen skal etableres ved bruk av fast ubrennbart materiale som underlag. Humuslag, røtter og lignende fjernes i en diameter på 7 meter, og påføres et tilstrekkelig lag med grus eller annen ikke brennbart materiale, Vegetasjon og innhegnende grener nærmere enn 8 meter fra kant av bålet fjernes. Diameter på bålet skal ikke overstige 1 meter.
• Det skal være ansvarshavende for den permanente bålplassen Dette kan være en person, forening eller en virksomhet.
• Bålplassen skal ikke benyttes når det har gått ut varsel om skogbrannfare eller når brannsjefen har innført lokalt totalforbud. Plassen merkes «bålbrenning forbudt». Ansvarshavende plikter og følge med på skogbrannfareindeksen og merke plassen med «bålbrenning forbudt» når det er aktuelt.
• Ved bålplassen må det forefinnes muligheter for slukking. For eksempel sisterner for oppsamling av regnvann, myr med mosetorv, sand, slukkeapperat. I nærheten av vann kan bøtter/vannkanne være gunstig.
• Rutiner for bruk av bålplass skal til enhver tid være godt synlig i nærheten av bålplassen.

Rutiner for bruk av bålplass

• Bålplassen er kun godkjent for bruk når rutiner for bruk av bålplassen overholdes.
• Det skal være en myndig person tilstede som er ansvarlig for sikkerheten når bålplass benyttes. (Den ansvarlige bør ha tilgang til mobiltelefon)
• Ved bruk av bålplassen skal slukkeutstyr være lett tilgjengelig.
• Enhver form for brenning av avfall/søppel er ikke tillatt. (kun rent trevirke skal brukes til opptenning).
• Bålplassen kan ikke benyttes i perioder der det fra sentrale eller lokale myndigheter varsles om skogbrannfaren.(bålplassen vol bli merket med bålbrenning forbudt). Vis aktsomhet og vurder ved bla. Sterk vind om det er forsvarlig å gjøre opp ild, Bålplassen skal ikke benyttes ved ugunstig værforhold.
• Bål og oppgjort ild skal ikke medføre fare for spredning av brann.
• Ansvarlige for benyttelsen av bålplassen må ikke forlate bålet før det er fullstendig slukket.

Bestemmelsene i brann – og eksplosjonsvernloven pålegger enhver å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann forebygges. Brudd på aktsomhetsplikten kan medføre straff- og erstatningsansvar. 

Hvorfor er det krav til aktsomhet ved brannfarlig aktivitet?

Mange branner kunne vært unngått med større aktsomhet og ved iverksetting av tiltak for å redusere risikoen for brann.

Værforhold kan gjøre omgivelsene mer sårbare for brann i større deler av året.

Uforsiktighet med åpen ild eller brannfarlige gjenstander, kan medføre straffeansvar og erstatningsansvar.

Hvem er ansvarlig for aktiviteten?

Det er den som utfører aktiveten som er ansvarlig for brannsikkerheten.

Ved bålbrenning og lignende er det den som antenner ilden som er ansvarlig for at det iverksettes sikkerhetstiltak og at ilden er slokket før stedet forlates.

Det er ikke noen generell begrensning for skogsdrift og lignende, men det påhviler et spesielt ansvar for de som driver slik virksomhet i perioder med stor brannfare.  

Hvordan kan du ivareta brannsikkerheten ved ulike aktiviteter?

I aktsomhetskravet ligger det både en plikt til å vurdere risikoen for brann, og å stoppe aktiviteter som medfører risiko, eller ta egnede forholdsregler for å minimere risikoen.

Ved risikovurderingen må du ta hensyn til risikoen ved selve aktiveten, og til brannfaren i omgivelsene. Dersom du er usikker bør du forhøre deg med brann- og redningsvesenet eller andre med brannfaglig kompetanse før du utfører aktiviteten. Det er også mye informasjon tilgjengelig på internett, for eksempel på sikkerhverdag.no. Forholdsreglene skal være slik at risikoen blir liten. Dersom risikoen er for stor, skal aktiveten stoppes.

En rekke brannfarlige aktiviteter reguleres i andre regelverk, for eksempel forbud mot bålbrenning i lokale forskrifter etter forurensningslovgivningen. Forskrift om brannforebygging innskrenker ikke disse kravene, men kan stille ytterligere krav til aktsomhet for å redusere brannrisikoen.

Kommunen kan forebygge branner i skog og annen utmark ved å tilrettelegge plasser for bål, grilling og lignende aktiviteter. (Kilde: DSB)

Les mer her!

Risiko øker med alder!

Personer over 70 år har fire til fem ganger større risiko for å omkomme i brann enn resten av befolkningen. Samtidig blir det flere eldre, og vi bor hjemme lenger enn før. Hvordan kan eldre få en mer brannsikker hverdag? Ofte ikke så mye som skal til.

Ta kjøkkenpraten

En prat om brannfare i hjemmet og enkle brannforebyggende tiltak kan gjøre forskjellen på liv og død. Her er noen temaer det kan være lurt å snakke om:

• matlaging og brannsikkerhet på kjøkkenet
• trygg bruk av elektriske produkter
• varsling og rømningsveier
• slokking av brann
• levende lys og røyking

Dette kan du som pårørende gjøre:

• installere komfyrvakt
• rengjøre filteret i kjøkkenvifta over komfyren
• passe på at gardiner, duker, aviser og møbler er i god avstand fra panelovner
• sjekke at røykvarsleren virker og kan høres overalt i boligen.
• sørge for slokkeutstyr som beboeren klarer å bruke
• rydde unna lysmansjetter, brannfarlige lysdekorasjoner og ustødige lysestaker
• legge til rette for at røyking kan skje uten fare for brann.

Avtal møteplass

Før man starter brannøvelsen så er det lurt å ha avtalt møteplass ute der alle samles når man har kommet seg ut av huset. Det kan være med postskassetativ, garasje eller andre oversiktlige plasser.

Sjekk rømningsveier

Sjekk at alle rømingsveier er lett tilgjengelig, (dører, vinduer) og kan åpnes lett fra innsiden.

Hjelp til å komme seg ut

Små barn eller mennesker med hjelpebehov kan trenge hjelp til å komme seg ut, Det kan være lurt at voksne avtaler på forhånd hvordan de skal gjøre dette.

Ring nødnummeret: 110

Eldre barn kan lære å komme ut ved egen hjelp, og kan lære å ringe nødnummeret 110 selv.

Når røykvarsleren piper, må man være sikker på at alle er varslet. Hjelp hverandre til å møte opp på avtalt møteplass utenfor huset.

Les mer:

Her kan du lese mer om brannøvelse i hjemmet: