Nannestad kommunehus

Teiealleen 31, 2030 Nannestad - 66 10 50 00 - e-post
Mandag - fredag 08:00 - 15:30

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Om planarbeidet

Planlegging er å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker. Hvor vi skal bo, jobbe, handle og bruke fritiden. Hvor jernbane, veier og sykkelstier kan bygges. Hvordan vi skal legge til rette for framtidig næringsutvikling og se på nye muligheter, samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet og kulturmiljøet. Planene beskriver også hvordan vi kan ta vare på jordbruksarealer, natur og friluftsområder også for framtidige generasjoner og hvordan vi kan hindre at miljøet blir ødelagt. Ved siden av budsjettet er planlegging etter plan- og bygningsloven kanskje et av de viktigste redskapene som kommunene har for å bestemme hvordan lokalsamfunnene skal se ut i framtida.

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel.

Plan- og bygningsloven har bestemmelser om hvordan planer skal være i forhold til innhold, prosess, opplegg for medvirkning og avklaring av konflikter og uenighet i planlegging

 

Arbeidet med arealplaner gjøres kjent i tre faser av prosessen:

  • Varsel om oppstart av planarbeid
  • Planer til høring/offentlig ettersyn
  • Kunngjøring av planvedtak

Merknad til plan under offentlig ettersyn sendes kommunen.

Etter offentlig ettersyn følger en fase hvor kommunens saksbehandler går gjennom mottatte merknader og forbereder saken til behandling for andre gang.

Hva er en arealplan?

En arealplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. Den består av et plankart, og vanligvis også planbestemmelser. Det finnes ulike typer arealplaner. Din eiendom kan være berørt av flere.

  • Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler, osv. skal ligge.
  • Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares, osv. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge.

En arealplan er rettslig bindende for arealbruken i området. 

Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel (teksthefte) og en arealdel.

Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

Kommunedelplan

En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område med tilhørende kartdel og bestemmelser.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon.

Det kan i dag utformes to typer reguleringsplaner:

  • Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevise avklaringer av arealbruken. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen.
  • Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. 
Bebyggelsesplan

Bebyggelsesplan er utgått som plantype for nye arealplaner, men kommunen har flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder på lik linje med reguleringsplaner.

Veileder for private planforslag

En tidlig dialog mellom forslagsstiller, plankonsulent og kommunen medvirker til at planprosessen, fra forslag til vedtatt plan, blir konstruktiv. Nannestad kommunes Veileder for private planforslag viser hvilke rutiner og maler kommunen bruker under prosessen som leder fram til vedtak av reguleringsplaner. Veilederen vil være nyttig for forslagsstiller, plankonsulent, saksbehandlere og beslutningstakere.

Utarbeidelse av reguleringsplaner skal for øvrig skje i henhold til departementets veileder T-1490 Reguleringsplan, samt øvrige relevante nasjonale bestemmelser og veiledere.

Varsel om oppstart av planarbeid

Når arealplanarbeid igangsettes, skal berørte offentlige organer, naboer og andre interessenter varsles.

Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Ved varsel om oppstart skal avgrensningen av planområdet angis.

Innspill til varsel om oppstart av planarbeid skal sendes forslagsstiller.

Høring/offentlig ettersyn av planforslag

Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker

Når registrerte grunneiere og andre rettighetshavere tilknyttet planområdet blir direkte berørt av et reguleringsarbeid skal de på hensiktsmessig måte få oversendt forslag til reguleringsplan til høring.

Eventuelle merknader til planforslaget sendes kommunen per post eller epost. Merknader påføres planens navn og saksnummer.

Etter høring/offentlig ettersyn

Etter høringsperioden/offentlig ettersyn følger en fase hvor kommunens saksbehandler går gjennom mottatte merknader og forbereder saken til politisk vedtak.

Kunngjøring av planvedtak

Når arealplanen er vedtatt, skal planen med planbeskrivelse kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.

Krav om erstatning eller straks innløsning må for ubebygd eiendom være fremsatt innen 3 år. For bebygd eiendom gjelder de samme frister etter at bebyggelsen eventuelt er fjernet.

Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus innen 3 uker. Dette gjelder ikke kommuneplanens arealdel. 

Kommunens planer

Kommuneplan

Planstrategi

Priser og gebyrer

Arealplaner

Reguleringsplaner og endring av bebyggelsesplaner  
1. Oppstartsmøte Gjennomføring av oppstartsmøte, jfr. § 12-8 11 000
2. Kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering). 0 - 3 daa 55 000
3 - 10 daa 87 800
Over 10 daa     -> Pris 10 daa
+  pr. daa
10 - 60 daa
(pris pr. daa)
1 760
Fast maksimumspris for detaljeringsplan (detaljregulering) Over 60 daa 175 450
Tilleggsgebyr for plan som åpner for bebyggelse. Bruksareal (BRA) omfatter maksimal ny bebyggelse i tråd med planen. Areal under terreng og parkeringsareal medregnes. Pris per m2 BRA  
3. Forlengelse av gjennomføringsfrist for private detaljeringreguleringer   8 800
4. Mindre endringer for ethvert forhold Mindre endringer i henhold til § 12-14, 2. ledd, for ethvert forhold 26 130
Ved flere endringer i samem sak, betales i tillegg for hvert forhold 7 000
5. Planer med konsekvensutredning Hvor kommunen er godkjenningsmyndighet, (jfr. vedlegg I og II i Forskrift om konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens § 4-2)  
Ved behandling av planprogram (§ 12-9) betales gebyr i tillegg til kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering), jfr. punkt 2. 15 % etter punkt 2
Ved behandling av planer med konsekvensutredning betales gebyr i tillegg til kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering), jfr. punkt 2. 60 % etter punkt 2
6. Dispensasjon Dispensasjon (PBL § 19-2) som avgjøres administrativt. 9 350
Dispensasjon som krever politisk behandling
(PBL § 19-2).
23 980
Tilhørende bestemmelser/ retningslinjer: 
Utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan/bebyggelsesplan behandles som en ordinær reguleringssak og gebyr kreves i henhold til dette, jfr. § 12-14, første ledd, jfr. punkt 1.
Gebyr etter punkt 2, 4 og evt. punkt 5 utstedes når det legges ut til offentlig ettersyn. Alle plangebyr beregnes ut fra tidspunkt for førstegangsbehandling. 
Det skal utvises skjønn hvis arealer tas med i reguleringsplanen utover det som tiltaket krever.
I tillegg til fastsatt gebyr etter regulativet kan det komme eventuelle utgifter som kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand.
I enkelte tilfeller hvor gebyret virker klart urimelig, kan planmyndiheten endre eller fravike gebyret.
Forvaltningslovens behandlingsregler gjelder, herunder klageadgang i de tilfeller det betales gebyr etter bestemmelser over og det utvises skjønn.
Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av økonomiavdelingen.
Gebyrregulativet revideres årlig ved budsjettbehandling.

Publisert: 17.10.2016 09:34:33
Sist endret: 15.11.2016 15:13