Innhold

Avløpsvann

Bruk av avløpsslam skal meldes til kommunen. Hensikten er unngå uønskede hendelser knyttet til bruk av avløpsslam i landbruket.

Lagring og bruk av avløpsslam er regulert gjennom Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Reglene for bruk av avløpsslam forvaltes av kommunen. Bruk av slam skal meldes til landbrukskontoret som igjen forlegger saken for miljørettet helsevern.

Melding om bruk av avløpsslam

Ved bruk av avløpsslam skal det iht. § 25 sendes melding til kommunen (landbrukskontoret) senest 2 uker før første levering, med vurdering av forhold som kan ha innvirkning på forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken.

For å unngå at sykdomsfremkallende organismer spres, kreves det at slammet skal ha gjennomgått en hygienisering. Det innebærer at slammet utsettes for høy temperatur (og ved enkelte metoder også høy pH) over en viss tid slik at bakterier, parasittegg og virus uskadeliggjøres.

Miljørettet helsevern vurderer først og fremst om det er fare for forurensning av drikkevann og i hvilken grad det må vises aktsomhet i forhold til sjenanse på grunn av lukt.

Drikkevann

De fleste får sitt drikkevann levert fra offentlig vannverk. Vannverk kan være eiet av både kommuner eller private. Kravene til drikkevann framgår av drikkevannsforskriften. Formålet med forskriften er «…å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge».

Vannforsyningssystem (vannverk) skal registreres hos Mattilsynet som også fører tilsyn. Eier av vannverk er pålagt å føre kontroll med vannet slik at det har akseptabel kvalitet. Dette innebærer at det skal være helsemessig sikkert. Prøver skal tas både av råvann og vann distribuert på nettet.

Privat drikkevann

Hvis du eier et vannforsyningssystem som leverer drikkevann til to eller flere abonnenter, skal dette registreres av Mattilsynet. Mattilsynet er tilsynsmyndighet på slike vannforsyninger.

Vannforsyningssystem som leverer drikkevann til kun én bolig eller fritidsbolig kalles enkeltvannforsyning. Eier av enkeltvannforsyning er selv ansvarlig for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Vannprøver

Eier av vannforsyningssystem som leverer drikkevann til to abonnenter eller flere må ta prøver for å dokumentere kvaliteten på vannet. Krav til prøvetaking framgår av drikkevannforskriften.

Eier av enkeltvannforsyning bør ta prøver for å sikre at vannet har tilfredsstillende kvalitet. Det er klokt å ta prøver regelmessig for å dokumentere eventuelle endringer over tid. Kontakt et analyselaboratorium for å få svar på hvilke analyser som bør tas av vannet ditt.

Aktuelle linker

Drikkevannsforskriften

Mattilsynet

Dyrehold

Med dyrehold menes i denne sammenheng privat hold av hunder, katter, kaniner, fjærkre, hester, kyr, sauer, griser, geiter og lignende som har opphold på eiendommen eller i umiddelbar nærhet til eiendommen.

Forskrift om miljørettet helsevern stiller krav til at en virksomhet eller eiendom skal drives slik at det ikke oppstår fare for helseskade eller hygieniske ulemper for omgivelsene. De finnes dessuten lokale forskrifter om i hundehold i mange kommuner. Det er eieren av dyreholdet som er ansvarlig for at kravene i forskriftene overholdes.

Dersom det er mistanke om dårlig dyrehelse eller dyrevelferd, skal dette meldes Mattilsynet. Drift av dyrepensjonat krever spesiell tillatelse fra Mattilsynet.

Forhold du må være oppmerksom på ved privat dyrehold:
  • Alle dyreeiere er ansvarlig for at dyreholdet ikke medfører fare for helseskade eller helsemessige ulemper (f.eks. sjenerende lukt, støy eller forurensning) for omgivelsene, utover det som anses som naturlig/allment akseptert
  • Antall dyr må ikke overstige det som er forsvarlig og det som eier kan mestre på en rimelig måte.
  • Dersom du mater en villkatt tar du automatisk på deg ansvaret for katten.
  • Alt avfall, som matrester, avføring, strø, kattesand og lignende skal håndteres slik at hygieniske ulemper ikke oppstår.
  • Dyrehold må være slik at det ikke tiltrekker skadedyr som rotter, mus o.l

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern

Lokale forskrifter om hundehold finnes på lovdata (søkeord: kommunenavn + hundehold). Nes kommune har ikke slik forskrift.

Skadedyr

 Med skadedyr forstås insekter, fugler, pattedyr og andre levende organismer som kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker. Skadedyr kan også føre til materielle skader og utløse bekjempelsestiltak. Sykdomsfremkallende mikroorganismer (bakterier, virus, sopp etc.) regnes ikke som skadedyr.

Helserisiko

Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via bitt, forurensning av matvarer, drikkevann eller via forurenset badevann. Skadedyr kan også gi helseplager i form av allergiske reaksjoner. I tillegg kan skadedyr på forskjellige måter forårsake materielle skader og støy.

Skadedyrbekjempelse

Det er eier eller bruker av bygning, innretning eller annet som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, eventuelt oppdage og utrydde forekomst av skadedyr i henhold til forskrift om skadedyrbekjempelse. Det må brukes bekjempelsesmidler og metoder som gir minst mulig skadevirkninger for miljø og helse, men som gir ønsket resultat. Enkle midler for bekjempelse kan kjøpes på dagligvare eller jernvare (muse-/rottegift, maurmiddel etc.). Ved større skadedyrproblemer, bør et godkjent skadedyrfirma kontaktes.

Kommunen kan pålegge den ansvarlige å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr hvis forekomsten av skadedyr tilsier dette. Dersom pålegg ikke følges, kan kommunen gjennomføre tiltak på den ansvarliges regning.

Regelverk

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Linker

Skadedyr – Folkehelseinstituttet
Godkjente skadedyrbekjempere – Folkehelseinstituttet

Støy

Støy defineres ofte som uønsket lyd. Hva som oppfattes som uønsket lyd vil variere fra person til person. De viktigste kildene til støy er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktivitet, bygge- og anleggsvirksomhet.

Støy og helse

Lyder fra en rekke støykilder kan over tid virke negativt på helsen, skape mistrivsel, føre til atferdsendringer, forstyrre tale og bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet for støy, og folk reagerer derfor svært ulikt på støy.

Støysaker er ofte sammensatte og kan være vanskelig å løse, blant annet fordi støy er hjemlet i ulike regelverk som forvaltes av ulike etater, både statlige og kommunale.

Hvem man skal henvende seg til vil variere med den type støy det er snakk om. Ved støy fra naboen din, bør du først snakke med vedkommende, eventuelt også borettslag/sameie hvis det er aktuelt. Hvis det er næringsdrivende som skaper uønsket støy, kan du først forsøke å kontakte dem.

Svært ofte vil man oppleve at mange lytter til vanlig fornuft. Det anbefales at man får med flest mulig støyplagede ved enhver klage, henvendelse eller forespørsel.

Støygrenser ved bygg-/anleggsvirksomhet - søknad om overskridelse

Vår rolle

  • Avgi uttalelser til areal- og reguleringsplaner der det kan bli konflikt mellom støyende virksomheter og boliger.
  • Behandle klagesaker fra personer utsatt for støy.

Med myndighet i henhold til folkehelseloven kapittel 3 kan vi i samarbeid med kommunelegen i hver enkelt kommune behandle klagesaker. Kommunelegen er delegert myndighet og kan fatte vedtak om at forhold skal rettes (§ 14).

Støy reguleres også av andre myndigheter enn helsetjenesten, og i noen tilfeller er det utarbeidet spesifikke retningslinjer som setter klare grenser.

 

Klage på støy

Miljørettet helsevern – Øvre Romerike vurderer situasjoner med potensielt helseskadelig støy etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. I de fleste tilfeller vil støy måtte vurderes i henhold til forurensningsforskriften, f.eks. vegstøy, jernbane o.l. Det er i slike tilfeller anleggseier som er ansvarlig.

På arbeidsplasser har virksomhetslederen ansvar for at ansatte gis tilstrekkelig beskyttelse mot støy, og at støygrensene satt av Arbeidstilsynet overholdes.

Politiet har ansvar for å opprettholde ro og orden. Politivedtektene i de ulike kommunene gir rammer for hvordan politiet håndterer akutte støysituasjoner. Vedtektene finner du på www.lovdata.no - søk der på "politivedtekter"

Eksempler på forhold vi ikke behandler klager på

  • Støy mellom leiligheter
  • Støy fra mennesker i det offentlige rom f.eks. lekeplasser etter kl. 23:00. Slike henvendelser må rettes til politiet.

Støymåling

Vi utfører ikke støymålinger. Dersom du ønsker målt eller kartlagt støy må du kontakte et firma med kompetanse innen støy, akustikk og vibrasjon.

Hvordan klage på støy?

Det anbefales at man først tar saken opp med de som forårsaker støyen å en hyggelig måte for å sammen komme frem til en løsning. Dersom dette ikke fører frem kan man klage til Miljørettet helsevern – Øvre Romerike.

  • En klage skal sendes skriftlig (brev eller e-post) og bør inneholde en beskrivelse av:
    • Støykilde
    • Tidspunkt for støyen og varighet
    • Hva støyen går utover (privatperson, sykehus, skole etc.)
    • Hvordan klageren plages
    • Miljørettet helsevern - Øvre Romerike vil vurdere om saken faller inn under vårt ansvarsområde og om vi har ressurser til å behandle den.
    • Det vil vurderes om det er nødvendig med en befaring og evt. avtale tid for dette.
    • Vi vil først ta kontakt med de som forårsaker støyen. De fleste saker løser seg med dialog, men vi kan også pålegge at det rettes opp i støyforhold som medfører helseproblemer.
Støykilder

Vegstøy

Trafikk kan gi forstyrrende lydnivå og mange boliger ligger slik at de berøres av trafikkstøy. Ansvarlig myndighet for vegen vurderer behovet for støyskjerming eller andre tiltak på bakgrunn av støyberegninger og støysonekart. Hvem som er ansvarlig myndighet avhenger av hva slags veg det er snakk om. Støyvurderingene behandles etter retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)

Konserter og utearrangementer

Høy lyd kan være en del av en positiv kulturopplevelse og fremme trivsel hos mange mennesker. Likevel kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om musikkanlegg og helse for konsertarrangører og kommuner. Denne omtaler situasjoner knyttet til bruk av musikkanlegg og utendørs arrangementer.

Nabokonflikter

Dette er situasjoner der enkelte føler seg forstyrret av aktiviteter hos naboen. De fleste slike situasjoner er av privatrettslig karakter og kan håndteres etter bestemmelsene i naboloven (granneloven). Konfliktrådet kan bistå med mekling i nabokonflikter.

Industri, bygg og anlegg

Støy fra industrianlegg vil bli behandlet etter forskrift om miljørettet helsevern , som sier at virksomheten skal planlegges og drives på en slik måte at støy og vibrasjoner ikke medfører helsemessig ulempe eller overskrider helsemessig forsvarlig nivå.

Støy i anleggsperioden vil man måtte regne med i en viss utstrekning. Retningslinjer for hvilke støygrenser som skal gjelde fremkommer av retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) med tilhørende veileder.

 

Regelverk

Forskrift for miljørettet helsevern

Folkehelseloven

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)

Veileder til T-1442/2016- Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), del 2 Støy

Nyttige lenker

Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase

Nattstøy og søvnforstyrrelser. Rapport, Folkehelseinstituttet 2013.

Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Helsedirektoratet, 2009

Musikkanlegg og helse- Veileder til arrangører og kommuner. Helsedirektoratet, 2011.

Norsk forening mot støy

Åpen brenning

I henhold til lov og forskrift er åpen brenning og brenning av avfall i småovner forbudt. Avfall skal i utgangspunktet leveres til godkjent mottak. Det er imidlertid noen unntak fra forbudet. Disse unntakene reguleres av lokale forskrifter. Unntakene kan f. eks være følgende:

  • Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og lignende,
  • Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall
  • St. Hansbål, kaffebål og lignende 
  • Halmbrenning i jordbruket når det ikke er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området
  • Ranke- og flatebrenning i skogbruket 
  • Brenning på godkjente bålplasser

Forskrift for den enkelte kommune finnes på lovdata (søkeord: kommunenavn + åpen brenning). Hurdal har ikke lokal forskrift.

Det kan også søkes om særskilt dispensasjon fra forbudet. Skriftlig melding om brenning skal sendes til Øvre Romerike brann og redning som vil vurdere saken ut fra branntekniske og sikkhetsmessige forhold. Saken forelegges så for miljørettet helsevern som gir en vurdering av helsemessige aspekt ved brenningen. 

Meldeskjema


Publisert: 17.01.2019 07:51:06
Sist endret: 15.04.2021 09:03