Innhold

Bade- og svømmeanlegg

Alle badeanlegg som er tilgjengelig for allmennheten omfattes av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Dette gjelder også basseng/boblebad tilknyttet hotell, treningssentre, boligsameie ol. Forskriften er også gjeldende for flytetanker. Formålet med forskriften er å sikre brukerne av anleggene tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker.

Meldeplikt

Badeanlegg skal meldes til kommunen før de tas i bruk og/eller ved endring i driften. Meldeskjema finner du under.

Krav om å hindre spredning av legionellabakterier

Dusjanlegg kan innebære spredning av legionella via areosol. Forskrift om miljørettet helsevern krever at virksomheten hindrer slik spredning. Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a

Opplysningsplikt

Den som eier eller driver badeanlegg skal av eget tiltak gi relevante opplysninger til tilsynsmyndighetene (Miljørettet helsevern – Øvre Romerike) om forhold ved virksomheten som kan medføre helsemessig risiko.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten.
Ha med noe om badevannskvalitet??

Regelverk

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.
Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a

Meldeskjema

Meldeskjema for badeanlegg

Rapporter fra tilsyn

Oppsummeringsrapport Bassengtilsyn 2018.pdf

Bading utendørs

Miljørettet helsevern – Øvre Romerike (MHV-ØR) overvåker de mest brukte badeplassene i kommunene og tar badevannsprøver hver sommer.Resultatene av badevannsprøvene legges ut på kommunenes nettsider og sendes som pressemelding til distriktets aviser.

Mye nedbør kan gi dårlig badevann

Det frarådes generelt å bade etter store nedbørsmengder. Vannet kan inneholde større mengder tarmbakterier som kan gjøre deg syk om vannet svelges eller kommer i kontakt med sår. Det anbefales å vente med å bade inntil 24 timer etter et kraftig regnvær. Nedbør gir økt avrenning lokalt fra terrenget og elver i tilknytning til badestedet. Særlig avrenning fra terreng som benyttes til beitemark eller landbruk kan inneholde store mengder tarmbakterier. Vannkvaliteten bedrer seg raskt slik at anbefalingen om å vente 24 timer før man bader anses som tilstrekkelig.

Særlig små barn og babyer er sårbare.

 

Badevannsprøvene Miljørettet helsvevern - Øvre Romerike (MHV-ØR) tar gir kun et øyeblikksbilde på det tidspunktet prøven tas, og analyse av vannet kommer først etter 2 dager. Det betyr at hver og en må selv ta ansvar og unngå å bade på tidspunkter man vet badevannet kan inneholde økt mengde tarmbakterier. 

Blågrønnalger

Cyanobakterier (blågrønnalger) er en naturlig del av livet i ferskvann. Av og til kan det dannes ansamlinger av cyanobakterier på tjern og innsjøer og man får en algeoppblomstring.

Cyanobakterier er bare et problem når det er mange av dem, det vil si når vi har en oppblomstring, og kan se dem som farget vann, fargede flak, klumper eller skum i vannet. Enkelte cyanobakterie-arter produserer toksiner (giftstoffer) som kan utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. Ved stor algeoppblomstring, må vi – for å være helt sikker og analysesvar foreligger – oppfordre innbyggerne til å passe på at vann ikke svelges av badende, av beitedyr eller av hunder som drikker vannet, eller bader og slikker pelsen. Det skal likevel en høy konsentrasjon av toksinproduserende cyanobakterier til for at det skal bli alvorlig helsefare.

Observasjon av mistenkt algeoppblomstring, grønnfarget vann eller lignende kan meldes til Miljørettet helsevern – Øvre Romerike eller til kommunen hvor vannet ligger.

blagronnalger-pdf  brosjyre fra FHI

Svømmekløe (cerkariedermatitt)

Svømmekløe er et kløende utslett som skyldes en allergisk reaksjon når blodikterlarver trenger inn i huden hos mennesker som bader i ferskvann. Svømmekløe er ikke uvanlig på varme, solrike dager etter bading i ferskvann. Det er ikke farlig å bade i vann der svømmekløe er påvist.

Råd for å unngå svømmekløe:
  • Bad i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet.
  • Unngå strender som er påvirket av pålandsvind fordi blodikterlarver kan konsentreres i slike områder.Unngå grunne områder der blodikterlarver kan samles, og bad heller fra brygger.
  • Tørk huden med et håndkle med en gang du kommer opp av vannet.
  • Ta en dusj etter bading.
  • En vitenskapelig studie har vist at vannfast solkrem med brennmanetbeskyttelse kan beskytte mot parasittene som gir svømmekløe hos mennesker.
  • Er man sterkt plaget av svømmekløe frarådes bading i områder med mye svømmekløe.
  • Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle svømmekløe, men kløestillende midler og allergimedisin (anti-histaminer) kan lindre problemene om utslettet er svært plagsomt.

Mer informasjon

 

Folkehelseinstituttets temaside om badevann

Folkehelseinstituttets artikkel om svømmekløe 

Badevannsprøver 

Miljørettet helsevern – Øvre Romerike tar sommerens badevannsprøver i kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Dette gjøres for å sikre at badevannet er trygt å bade i for store og små slik at ingen blir syke av å bade. Vannprøvene testes for E.coli og intestinale enterokokker.

Badevannsprøver uke 24 2021.pdf

Badevannsprøver uke 26 2021.pdf

Badevannsprøver uke 28.pdf

Pressemelsing cyanobakterier.pdf

Badevannsprøver uke 31.pdf

Badevannsprøver uke 33.pdf


Publisert: 17.01.2019 08:55:47
Sist endret: 19.08.2021 09:00