Innhold

Pleiepenger

Pleiepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt når du har omsorg for et barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade.

 

Du må også ha:
  • jobbet i minst 4 uker umiddelbart før du var borte fra arbeidet, eller du må ha mottatt dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra NAV, og
  • hatt inntekt som tilsvarer minst halvparten av 1 G (folketrygdens grunnbeløp), og
  • tapt arbeidsinntekt fordi du passer barnet når det er sykt

 

Pleiepengene beregnes på samme måte som sykepenger. Du får pleiepenger fra første dag. 

Arbeidsgiveren din kan forskuttere pleiepenger og kreve refusjon fra NAV.

Hvis barnet går på skole/skolefritidsordning, i barnehage eller er i en annen etablert tilsyns- eller avlastningsordning, skal NAV gradere pleiepengene. Antall timer barnet har tilsyn av andre blir målt opp mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer, maksimalt 7,5 timer per dag. Det vil si at pleiepengene reduseres ut fra hvor mye tilsyn barnet har. Hvis barnet har tilsyn i mer enn 30 timer per uke, har du ikke rett til pleiepenger.

Du kan ha rett til pleiepenger hvis du har omsorg for en person over 18 år som er psykisk utviklingshemmet, og som trenger tilsyn og pleie hele tiden på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade.

For mer informasjon, søknad og informasjon om legeerklæring se:

Pleiepenger for pleie av sykt barn

Pleiepenger skal erstatte arbeidsinntekt når du pleier en nærstående i livets sluttfase. Det er en forutsetning at den pleietrengende bor hjemme, enten i sitt eget eller i hjemmet til den som søker om pleiepenger. Retten til pleiepenger opphører hvis den pleietrengende legges inn på institusjon eller dør. 

Det er den sykes eget ønske om hvem som skal pleie som er avgjørende for hvem som har rett til pleiepenger.  

Du må som hovedregel ha vært i arbeid de siste 4 ukene før pleiepengene skal starte, og du må ha tapt arbeidsinntekt fordi du skal pleie den syke. De ukene du skal pleie, må du være borte fra arbeid minst én dag i uken. 

Du kan få pleiepenger i opptil 60 dager.

Hvis dere er flere som skal dele på pleien, har dere 60 dager til sammen men vi kan ikke gi pleiepenger til flere personer for den samme dagen.

Det er den som skal ta ut pleiepenger som selv søker. For mer informasjon om pleiepenger i livets sluttfase eller søknadsinformasjon se:

Pleiepenger i livets sluttfase.

Parykk/hodeplagg

Cellegift eller strålebehandling mot hodet kan føre til at du helt eller delvis mister håret. Du kan få støtte til parykk, hårerstatning eller hodeplagg som for eksempel lue, caps og hodesjal.

Det gis støtte til en eller flere parykker eller hodeplagg inntil 5.725 kroner per kalenderår. Dersom du har flekkvis hårtap kan det i stedet gis støtte til delparykk, hårdel, tupé eller hårintegrasjon og hårforlengelse (hair-extension) innenfor samme stønadsgrense. Dersom parykken, hodeplagget eller annen hårerstatning du har valgt koster mer, må du betale mellomlegget selv.

Reagerer du allergisk mot syntetisk materiale eller hodeformen din er slik at parykken må tilpasses kan du få dekket inntil 14 825 kroner per kalenderår. Personer under 30 år kan få dekket to individuelt tilpassede parykker eller inntil seks syntetiske parykker per kalenderår uten hensyn til stønadsgrensen, men likevel begrenset til rimeligste løsning

For mer informasjon og søknad:

Råd og rettigheter - økonomiske støtteordninger

Hjelpemidler og tilrettelegging

 

Brystprotese/BH

Dersom du har fjernet hele eller deler av brystet får du dekket utgifter til kjøp av brystprotese og første tilpasning av spesial-BH.

Du får dekket kjøp av en spesial-BH ved førstegangsanskaffelse av brystprotese. En spesialbrystholder er en BH som har egen lomme med plass til brystprotesen. Engangsdekning er inntil 800 kroner. Du må selv legge ut for BH-en og få refundert utgiftene etterpå.

For mer informasjon og søknad se:

Informasjon om støtte til brystprotese og bh

Nav hjelpemidler

 

Grunnstønad

Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemning eller medfødte misdannelser.

Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. Utgifter til medisiner dekkes ikke av grunnstønad.

Grunnstønad har 6 satser. Hvilken sats du får, avhenger av hvor store ekstrautgifter du har. Grunnstønad er skattefritt.

For utfyllende informasjon om hva som dekkes, hvor mye man kan få, hvordan søke og hva som må ligge ved søknaden se:

Informasjon om grunnstønad

Viktig å merke seg at grunnstønad KUN dekker det som er listet opp under denne linken. Står det ikke nevnt, dekkes det ikke av grunnstønaden.

For forbruksmateriell, se Refusjon og støtteordninger under «Nyttig info» 

Hjelpestønad

Hvis du trenger langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av en sykdom, skade eller medfødt funksjonshemning, kan du ha rett til hjelpestønad.

For å ha rett til hjelpestønad må du ha et behov for tilsyn og pleie på grunn av din medisinske tilstand, det vil si at du trenger hjelp til personlige gjøremål som friske mennesker ikke trenger. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening.

Det gis ikke hjelpestønad til praktisk bistand som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp.

Pleien eller tilsynet må bli utført av privatpersoner, som for eksempel familie, venner eller naboer.

Vær oppmerksom på at hvis barnet mottar hjelpestønad og den som har pleie og tilsyn mottar omsorgsstønad, har kommunen anledning til å redusere omsorgsstønaden. Hjelpestønad er skattefritt.

Det er i utgangspunktet ingen grense for hvor lenge du kan få hjelpestønad, men behovet for tilsyn og pleie kan endre seg eller man kan bli innlagt over lange perioder.

Hjelpestønad har seks fire satser. Forhøyet hjelpestønad (sats 2-4) er kun til 18 år. Etter dette får man sats 1.

For utfyllende informasjon om hjelpestønad, hvor mye man kan få, hvordan søke og hva som må ligge ved søknaden se:

Informasjon om hjelpestønad


Publisert: 04.12.2018 14:05:10
Sist endret: 19.01.2021 11:13